Vennskap i småbarnsavdelinger som private relasjoner på en offentlig arena

Studien utforsker ulike kvaliteter ved samspillet blant to- og treåringer på to norske småbarnsavdelinger. Forfatteren beskriver barnas samspill som en balanse mellom rollen som en aktør i det offentlige liv og muligheten til å etablere mer private relasjoner, og vil undersøke hvordan barna mestrer kunsten å bevege seg mellom disse to ulike rollene (å være offentlig blir i artikkelen forstått som å være tilgjengelig for alle. Å være privat blir forstått som å bare være tilgjengelig for enkelte utvalgte). Studiens formål er å belyse hvordan barnas utprøvinger av mer stabile relasjoner arter seg, og hva barnehagen som institusjon betyr i disse prosessene.

Artikkelen peker på barnehagen som en særskilt institusjonell kontekst, preget av eierløse ting og steder som barna hele tiden må tilegne seg midlertidig bruksrett over. Dette mener forfatteren påvirker hvordan barnas sosiale utprøvinger arter seg. Disse innebærer bruk av private gjenstander, invitasjoner hjem til hverandre og andre måter å beskytte eksklusive relasjoner og aktiviteter på. Forfatteren hevder utprøvingene synes å være påvirket av barnehagens sosialt ustabile karakter, som et åpent rom med eierløse ting tilgjengelig for alle, og tar til orde for å karakterisere dette som spenninger mellom det å være aktør på en åpen offentlig arena og samtidig kunne etablere og beskytte mer private og eksklusive relasjoner. Han konkluderer med at begrepet vennskap, brukt om barns relasjoner med jevnaldrende, ofte innebærer en forenkling av en kompleks sosial virkelighet og hva sosial læring i en institusjon innebærer.

Undersøkelsen er basert på deltakende observasjoner i to barnehagegrupper for barn under tre år i to norske barnehager. Det ble gjennomført videoobservasjoner av lek i tillegg til at forskeren deltok i barnas daglige liv i en måned hvert sted. I tillegg ble det utført supplerende observasjoner over en to-ukers periode i etterkant av de første observasjonene. Begge gruppene hadde 15 barn og et personale på to pedagoger og to til tre assistenter. Barna var på observasjonstidspunktet alle over to år gamle. Det var åtte gutter og sju jenter i begge gruppene. Tolkningene av ulike episoder som oppstod ble gjennomgått og drøftet med personalgruppene og medforskere, i tillegg til å bli sammenlignet med mønstre fra andre lignende casestudier.

Nome, D. Ø. (2018). "Vennskap i småbarnsavdelinger som private relasjoner på en offentlig arena". Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 4(1):1–14.