Universal preschool programs and long-term child outcomes: A systematic review

Studien sammenstiller resultatene av 26 tidligere studier som undersøker langtidseffekten av universelt barnehagetilbud. Barnehagetilbudets langtidseffekt blir målt fra tredje klasse på barneskolen, gjennom ungdomstiden og til barnet har blitt voksent. Parameterne for måling av effekt var: (1) helse, velvære og adferd, (2) prøveresultater og skoleresultater, (3) progresjon gjennom grunnutdanningen, (4) antall år i utdanning og høyest gjennomført utdanning, (5) ansettelsesforhold og inntekt, og (6) nytte–kostnad.

Resultatene av kunnskapsoppsummeringen er heterogene (varierende). Barn fra lavinntektshjem/-land dro nytte av å gå i barnehage, mens barn fra høyinntektshjem/-land var sårbare for kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Kjønn virket ikke inn på effekten. Artikkelforfatterne peker på at et universelt barnehagetilbud kan bidra til å redusere forskjeller i en befolkning og mellom land, men kun hvis barnehagetilbudet er av så høy kvalitet at alle barn, også barn fra høyinntektshjem/-land, gagner på det.

Den systematiske kunnskapsoversikten er en litteraturgjennomgang av empiriske studier på temaet. Studiene måtte være publisert etter 1980 og være publisert på dansk, svensk, norsk, engelsk eller tysk. Studiene var fra Europa, Nord- og Sør-Amerika og Afrika.

Dietrichson, J., Kristiansen, I. L. & Viinholt, B. A. (2020). "Universal preschool programs and long-term child outcomes: A systematic review". Journal of Economic Surveys, 34(5):1007–1043.