Formål
Studien undersøker hva som karakteriserer de medierte aktivitetene som oppstår når pedagoger og barn samproduserer og leser digitale bøker i overgangsperioden mellom barnehage og skole. Forskningsspørsmålene er: 1) Hvordan samkonstituerer barn, pedagoger, digitale verktøy og institusjonsmiljøene de observerte aktivitetene i de ulike kontekstene? 2) Hvordan tilrettelegges barnas kommunikative handlekraft og hvordan blir stemmene deres representert i de medierte aktivitetene på tvers av kontekstene?
Resultat
Resultatene viser hvordan barna, pedagogene, maskin- og programvaren og de ulike institusjonelle praksisene sammen skaper en turtaking-struktur som former aktivitetene. Barna gis dermed både rettigheter og plikter til å bidra med bilder, lyd og tekst til bøkene. I tillegg får de eierskap til det digitale produktet til har vært med å skape.
Design
Datamaterialet består av videoobservasjoner av åtte barnehagebarn mellom fem og seks år og to barnehagelærere i løpet av barnas overgang fra barnehage til skole i en dansk by. I løpet av en periode på ni måneder deltok barn og barnehagelærere i ulike aktiviteter der de sammen lagde, og gjentatte ganger leste, to digitale bøker. Bøkene handlet om ting og steder barna mente var viktige for dem i de ulike kontekstene. Aktivitetene foregikk i tre ulike kontekster: i barnehagen, i en mottaksklasse på skolen og i første klasse på skolen.
Referanser
Odgaard, A. B. (2020). “Turn-taking and sense making: Children and professionals coproducing and revisiting multimodal books during transition from day-care to school Learning.” Culture and Social Interaction, 24(2020):artikkel:100385
Oppdragsgiver
Syddansk Universitet, Danmark