Tilgang til fellesskap i den flerkulturelle barnehagen

Studien undersøker minoritetsspråklige og -kulturelle barns muligheter til å medvirke og delta i fellesskapet i flerkulturelle barnehager. Studien tar utgangspunkt i Bakhtins teorier om kommunikasjonssfærer og talesjangre i sine analyser av dialoger i en flerkulturell barnehage i Norge. Forskningsspørsmålet var: Hvordan kommer kulturelt forankret kunnskap hos barn og personale til uttrykk i barnehagens daglige samspill og dialoger?

Studien antyder at det er barnas evne til å innfri kulturelle forventninger mer enn deres verbale språklige ferdigheter som avgjør deres posisjon. Barn som har sin forankring i norsk kultur, bekrefter og opprettholder et fellesgrunnlag som kan gjøre det vanskelig for minoritetskulturelle barn å bidra med sine perspektiver, med mindre personalet klarer å lokalisere hva det er som virker inkluderende og ekskluderende for de individuelle barna i gruppen, hvilket vil være svært vanskelig. En økt bevissthet i personalet rundt denne problemstillingen synes å være den beste løsningen med tanke på å utvide barnehagens kulturgrunnlag slik at flere barn kan finne gjenklang og trygghet nok til å bringe sine perspektiver og erfaringer inn i barnehagens kultur.

Forskeren utførte deltakende observasjon to formiddager i uken over en periode på seks måneder i tre forskjellige avdelinger i tre flerkulturelle barnehager i et flerkulturelt område i Norge. Alle barna vokste opp i Norge; majoriteten med minst én fremmedkulturell og -språklig forelder. Det ble tatt feltnotater under observasjonene av barna og barnehagepersonalet. I tillegg ble personalet intervjuet. Observasjonene ble senere tematisk kategorisert og analysert.

Giæver, K. (2020). “Tilgang til fellesskap i den flerkulturelle barnehagen”. Barn, 2020(2):2535-5449.