The Fabrication of Early Childhood Mathematics and the desired child in Sweden

Studien utforsker hvilke diskurser som kommer frem når barnehagelærere snakker om matematikk og små barn. Forskerne er opptatt av hvordan disse diskursene påvirker barnehagelærernes matematikkundervisning i barnehagen, hvem de ser på som matematisk kompetente barn og hvilke barn som står i fare for å bli definert som det motsatte.

Resultatene viser at barnehagelærerne mener et matematisk kompetent barn er i stand til å tenke abstrakt, kan resonnere og presse seg selv utover det som står i barnehagens læreplan. Det er også et skille mellom hvordan barnehagelærerne ser på etnisk svenske barn og innvandrerbarn: Innvandrerbarnet fremstilles som et barn som har behov for omsorg og dermed ikke bør utsettes for matematikkundervisning for tidlig. Selv om barnehagelærerne snakker om viktigheten av å inkludere aktiviteter som tegning, dans, konstruksjon og lek i undervisningen, er det likevel mestring av de verbale kodene i det svenske språket de mener definerer hvem som er i stand til å være et matematisk kompetent barn. Barnehagelærerne har dermed en tendens til å forvente mindre av innvandrerbarn og ser på undervisning i det svenske språket som nøkkelen til deltakelse, tilgang og integrering. 

Datamaterialet består av individuelle semistrukturerte intervjuer med ti barnehagelærere og 25 timer med observasjon fra fire barnehager i Sverige. I to av barnehagene kom de fleste barna fra middelklassehjem med svensk bakgrunn. I de to andre barnehagene kom barna fra trangere sosioøkonomiske år og hadde hovedsakelig innvandrerbakgrunn.

Delacour, L. & Chronaki, A. (2020). “The Fabrication of Early Childhood Mathematics and the desired child in Sweden”. Philosophy of Mathematics Education Journal, 35:1465-2978.