Temporal settings in kindergarten: a lens to trace historical and current cultural formation ideals?

Artikkelen utforsker hvordan ideer om barndom og barns kulturelle danning er innebygd i organiseringen av tid i hverdagslivet i barnehagen. Forskeren sammenligner to barnehager, en i Norge og en i Kina, og undersøker hvilke danningsidealer som kan spores ut fra hvordan de to barnehagene organiserer tiden. Forskningsspørsmålene er: 1) Hvordan er tiden regulert og organisert i en barnehage i to ulike land? 2) Hva er intensjonene og målene med den spesifikke struktureringen av tid i hverdagen til disse barnehagene? 3) Hvilke samfunnsmessige og institusjonaliserte forventninger og krav er innebygd i måten tiden blir regulert på? 4) Hvilke motsetninger er innebygd i den daglige tidsreguleringen i norske og i kinesiske barnehager? 

Resultatene indikerer at tidsorganiseringen i den kinesiske barnehagen er synkron og effektiv, mens tiden den norske barnehagen er mer fleksibel og individuelt organisert. Forskeren mener det finnes spor av kulturelle danningsidealer i timeplanene i begge land. I den kinesiske barnehagen finner hun et ideal om det gjensidig avhengige, men samtidig konkurransedyktige barn. Timeplanen er forutsigbar, med klare forventninger til hva barna skal gjør mellom de organiserte aktivitetene. Det er forventinger om at barna skal være en del av en gruppe og til hvordan de skal oppføre seg i gruppen. Forskeren tror disse idealene er uttrykk for en holdning der man vil at barna skal lære seg hvordan man lever og overlever i et samfunn med en stor befolkning. Studien viser at idealet om selvdisiplin og gjensidig avhengighet står i motsetning til krav om at barna skal være effektive, fokuserte og konkurrerende, krav som også er framtredende i den kinesiske barnehagen. Idealet om en effektiv utnyttelse av tiden handler ikke bare om gjensidig avhengighet, men også om å overleve i et konkurransepreget samfunn.  

Forskeren beskriver organiseringen av tid i den norske barnehagen som fleksibel og individualisert; en tidsorganisering som tar utgangspunkt i et bilde av barnet som uavhengig, men samtidig sårbart. Barna forventes å fylle tiden mellom organiserte aktiviteter på egen hånd, og de blir sett på som kompetente og autonome med ansvar for å ta sine egne valg. Samtidig finner forskeren spor av det sårbare barn i norske barnehager. Barnet skal beskyttes fra alle vanskelighetene og kravene i verden utenfor, og barnehagen skal fungere som en beskyttende hage.  

Datamaterialet består av observasjoner av tidsorganiseringen i to barnehager, en norsk og en kinesisk, i tillegg til fokusgruppeintervjuer med barnehagepersonalet. Forskeren studerte barnehagenes timeplan før hun observerte hvordan den ble praktisert i barnehagehverdagen. Observasjonene foregikk i ti dager i hver barnehage. I tillegg ble det gjennomført åtte fokusgruppeintervjuer, fire i hver barnehage, der personalet fikk se og diskutere videoopptak og fotografier fra begge barnehagene og diskutere hvordan de tolket og brukte timeplanene.

Birkeland, Å. (2019). “Temporal settings in kindergarten: a lens to trace historical and current cultural formation ideals?”. European Early Childhood Education Research Journal, 27(1):53-67.