Språkkartlegging av flerspråklige barn – ekskludering i praksis?

Studien utforsker forholdet mellom inkludering og språkkartlegging av flerspråklige barn i barnehagen. Problemstillingen er om, og hvordan, språkkartleggingspraksisen kan bidra til inkludering eller ekskludering av de flerspråklige barna. Hensikten er å undersøke og drøfte inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i språkkartlegging som sosial praksis. Forskeren studerer hva som skjer i møtet mellom barna og kartleggerne, og kartleggerens refleksjoner rundt dette.

Funnene viser at en instrumentell og standardisert bruk av kartleggingsverktøy leder til en passivisering av barn og en institusjonalisering av mangelperspektivet. Forskeren hevder kartleggingspraksisen er med på å gjenskape og forsterke de rådende representasjonene av forholdet mellom majoritet og minoriteter, i tråd med begreper som «oss» og «de andre».

Datamaterialet består av observasjoner av kartleggingssituasjoner som involverer i alt fem barn, i alderen fem til seks år, i fem norske kommunale barnehager. Et utvalgskriterium var at barnehagene hadde erfaringer i arbeid med flerspråklige barn og kartlegging. Forskeren har observert hvordan barna satt i situasjonen, hvor aktive de var før og under kartleggingen og hvordan de responderte på det som skjedde under kartleggingen.

Det er også gjort individuelle intervjuer med de fem barnehagelærerne som foretok kartleggingen for å få nærmere tak i deres meninger, holdninger og erfaringer. Observasjonene og intervjuene strakk seg over en periode på fem måneder.

Vik, N. E. (2018). «Språkkartlegging av flerspråklige barn – ekskludering i praksis?». Barn, 36(2):11-28.