Formål
Målet med studien er å øke kunnskapen om finske, norske og svenske barnehagelæreres tidlige skrive- og leseferdighetspraksis. Forskningsspørsmålene er: 1) I hvilken grad rapporterer barnehagelærerne at de planlegger høytlesing og skrivepraksis? 2) På hvilken måte sier barnehagelærerne at de organiserer høytlesing og skrivepraksis? 3) Hva rapporterer barnehagelærerne som hensikten med høytlesnings- og skrivepraksisene gjennomførte?
Resultat
Resultatene indikerer at tidlig leseferdighetspraksis og -øving ikke ble planlagt systematisk i barnehagene. De fleste av barnehagelærerne (77 prosent) rapporterte å ha hatt en opplesingsstund minst tre ganger i uken. Et stort mindretall (45,5 prosent) rapporterte å aldri eller sjelden ha brukt skriveaktiviteter, og sjelden i lek. Hovedmålene med høytlesning
var å fremme læring og utvikling, skape en følelse av fellesskap, og regulere gruppeaktiviteter. Hovedmålene med å skrivepraksis var å lære om bokstaver, forstå meningen med det trykte ord og vekke interessen for å skrive.
Design
Spørreskjema og kvalitative innholdsanalyser ble brukt til datainnsamling og analyse. 222 barnehagelærere fra Finland, Norge og Sverige deltok i studien (en svarprosent på 65 %). Spørreskjemaet bestod av to deler med didaktiske spørsmål om opplesnings- og skrivepraksis, inkludert seks flervalgsspørsmål og ett åpent spørsmål i hver del. Det åpne spørsmålet ble analysert kvalitativt.
Referanser
Alatalo, T., Norling, M., Magnusson, M., Tjäru, S., Hjetland, H. N., & Hofslundsengen, H. (2023). Read-aloud and writing practices in Nordic preschools. Scandinavian Journal of Educational Research, https://doi.org/10.1080/00313831.2023.2175243.
Online year: 2023
Issue year: 2024
Review year: 2023