Formål
Studien undersøker hvordan konseptet motstandskraft (resilience) uttrykkes i nasjonale og internasjonale retningslinjer for barnehagen og hvordan dette kan bidra til bærekraft i en verden i rask endring. Forskningsspørsmålene er: 1) I hvilken grad er resiliens adressert i retningslinjene? 2) Hvordan kan barnehageutdanning støtte resiliens i møte med globale utfordringer?
Resultat
Resultatene viste at resiliens er implisitt uttrykt i retningslinjene, men sjelden knyttet til bærekraftsspørsmål. I stedet begrenser retningslinjene hovedsakelig resiliens til den psykologiske dimensjonen og det enkelte barn. Forskerne konkluderer med at barnehagen er en egnet kontekst for å støtte resiliens på flere måter. De foreslås å bruke en helhetlig forståelse av resiliens for å fremme retningslinjer for barnehagen som inkluderer ulike perspektiver fra familier og lokalsamfunn, innlemmer urfolks stemmer, og anerkjenner sammenhengen mellom mennesker og den ikke-menneskelige verden.
Design
Studien analyserer fem nasjonale og fire internasjonale retningslinjer for barnehageutdanning. De nasjonale retningslinjene kommer fra Finland, New Zealand, Filippinene, Slovenia og Sverige, mens de internasjonale dokumentene inkluderer Tashkent-erklæringen, WHO-UNICEF-Lancet-kommisjonen, ARNEC-dokumentet og EUCR-dokumentet. Innholdet som er relevant for forskningsspørsmålene, ble systematisk oppsummert, analysert og tolket for å identifisere eksplisitte og implisitte meldinger om resiliens.
Referanser
Furu, A.-C., Chan, A., Larsson, J., Engdahl, I., Klaus, S., Navarrete, A. M., & Turk Niskač, B. (2023). Promoting Resilience in Early Childhood Education and Care to Prepare Children for a World of Change: A Critical Analysis of National and International Policy Documents. Children (Basel), 10(4), 716.