Hva lærer barn når de forteller? En studie av barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis.

Formålet med studien er å undersøke hva barn lærer om andre menneskers oppfatninger når de forteller en historie. Det stilles spørsmål om hvordan barn når de forteller, samarbeider med andre og gir uttrykk for at de er oppmerksomme på at andre kan ha en annen oppfatning, og om hvordan interaksjonen bidrar til at barna viser at de er oppmerksomme på andres oppfatning.

Studien viste at det i utforskende fortellinger primært ble identifisert entydige uttrykk for at barna forsto at andre mennesker kan ha en annen oppfatning enn dem selv. I utforskende fortellinger er barna aktive aktører i sin egen læringsprosess. Videre viser studien at når barns fortellinger inkluderer en kontekst, er det et tegn på at de forstår at andre kan ha en annen oppfatning, og at man derfor må ha med bakgrunn og kontekst. Studien konkluderer med at barns narrative uttrykk for å forstå andre vil være avhengig av konteksten samt hva barna forteller om og til hvem.

Dataene består av videoobservasjoner av barn i alderen tre til fem år, hvorav seks barn ble valgt ut som fokusbarn, samt 116 fortellinger som fokusbarna fortalte spontant i dialog med en eller flere voksne.

Gjems, L. (2006). Hva lærer barn når de forteller? En studie av barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Oslo: Universitetet i Oslo, Det Utdanningsvitenskapelige fakultet.