Kommunikativa resurser för lärande: Barns gester, blickar och tal i tre skolmiljöer.

Det overordnede formålet med studien var å undersøke hvordan barnehager, førskoleklasser og første skoleår skaper forutsetninger for læring. Studien trekker frem forskjeller og likheter mellom de ulike institusjonsmiljøene og analyserer sosiale aktiviteter blant fem–seks-årige og syvårige barn i de tre institusjonstypene. Analysene fokuserer på hvilke kommunikasjonsformer som forekommer, og hvordan de benyttes. Målet for analysen er å vise hvordan barnet deltar i sosiale aktiviteter, og hvordan deltakelsen skapes og gjøres tilgjengelig for barnet i de tre institusjonsmiljøene. Forskningsspørsmålene lyder: "Hvordan belyser en analyse av multimodal kommunikasjon forskjeller og likheter i de tre institusjonsmiljøene og disses forutsetninger for læring? Hvordan deltar barn i forskjellige sosiale aktiviteter ved hjelp av kommunikasjonsformer som blikk, gestikulering og tale? Hvilke kommunikasjonsmønstre trer frem?"

Analysene viser at barn bruker ulike kommunikasjonsformer til å ta del i aktiviteter, og at formen avhenger av hva slags aktivitet barnet er stilt overfor, og av hva slags fysisk rom det befinner seg i. Analysen av kommunikasjonsformene viser også at målrettede, vokseninitierte aktiviteter åpner for bestemte kommunikasjonsformer som ofte er rettet mot individuell deltakelse. Kommunikasjonsformene har tendens til å bli mer regulerte i forbindelse med overgangen fra barnehage til skole, det vil si at de inneholder færre kroppsbevegelser og mindre gestikulering. Analysene viser at deltakerposisjonering, for eksempel individ- eller gruppedeltakelse, sjeldent er en enten–eller-posisjon. Barnet veksler mellom deltakerposisjonene, og det kan bety at barnet hele tiden forhandler seg til deltakelse. Analysene av rommet viser hvordan barnet i overgangen fra barnehage til skole får færre tilgjengelige rom. I barnehagen kan barnet leke selv, fritt og atskilt fra de andre barna, men i skolen blir barnet ved hjelp av innredningen skilt fra de andre barna i rommet, slik at det blir fokus på det individuelle i situasjonen.

Datainnsamlingen består av 100 timer videoobservasjoner av fem–syv-årige barn fra en barnehage, en førskoleklasse og en førsteklasse i årene 2000–2003.

Heikkilä, M. (2006). Kommunikativa resurser för lärande: Barns gester, blickar och tal i tre skolmiljöer. Uppsala: Uppsala Universitet.