Från små människor till lärande individer: Föreställningar om barn och barndom i förskoleprogram 1970-2000.

Denne studien er en del av prosjektet "Välfärdsstat, medier och modernisering". Hovedformålet i studien er å anvende formidlings- og barndomsperspektiver på velferdspolitikken for å gi svar på to overordnede spørsmål: 1) Hva skjer med leken når den skal presenteres som en del av velferdsstatens innsats for småbarn i barnehager, og når den formidles via barnehageprogrammer? 2) Hvordan blir tv-programmer om lek gjort til redskaper i forhold til å gjøre barnehagen til en del av utdanningssystemet og forestillingen om livslang læring?

Ut fra det undersøkte materialet blir det konkludert med at det på 1970-tallet fantes to idealer knyttet til det lekende barnet: dels det kompetente, handlende barnet og dels en romantisk forestilling om det frie barnet. I 1980- og spesielt 1990-årene oppsto ideen om barnet som lærende i barnehagekonteksten, og nye diskurser om barnet går på at lek og læring opptrer samtidig. Opp mot år 2000 dannet diskursen om det lekende og lærende barnet grunnlaget for et syn på barnet som sentral aktør i forhold til nasjonens fremtid. På overordnet plan har dermed barnesynet endret seg, og forestillingen om det kompetente barnet er i dag det gjeldende. Det finnes imidlertid fortsatt mange motstridende syn på barnet som både fritt, avhengig, passivt og kompetent, og disse motstridende forestillingene møter barnet daglig i hverdagskulturen.

I studien blir dokumenter og tv-programmer fra perioden 1970–2000 analysert ved hjelp av diskursanalyse.

Lindgren, A.-L. (2006). Från små människor till lärande individer: Föreställningar om barn och barndom i förskoleprogram 1970-2000. Lund: Arkiv.