’Jag är ju också doktor ju’: En studie i lek och samspel mellan förskolebarn med och utan funktionshinder.

Formålet med masteroppgaven er å beskrive og analysere samspillprosesser og lekestrategier i spontan lek hos en gruppe barn med og uten funksjonshemminger. Det legges særlig vekt på forhold som har betydning for utviklingen av barnas sosiale kompetanse. Videre fokuserer oppgaven på betydningen av førskolelærernes rolle i barnas samspill.

Studien viser at det er store forskjeller på barns lekestrategier og deres avhengighet av voksne. Gutten med funksjonshemming er i større grad kontaktsøkende. Han utviser sosiale vansker, blant annet har han problemer med å forstå hvilken rolle han spiller, med å leve seg inn i lekerollene og å sette seg inn i andres situasjon. Studien viser at de strategiene han velger for å delta i leken, som regel ikke fører til at han blir godtatt som deltaker. I tillegg har han konsentrasjonsvansker. Studien viser også at de voksnes pedagogiske intervensjon sjeldent fører til at han oppnår å delta i de andre barnas lek. Studien kan imidlertid ikke trekke noen konklusjon om hvorvidt det er guttens fysiske handikapp som gjør det vanskelig å delta i leken, eller om det er andre forhold som gjør det.

Fire lekesituasjoner à 45 minutters varighet ble videofilmet. I hvert av videoopptakene deltar tre–fire barn i fire–fem-årsalderen. I alt deltar fire gutter og to jenter. Ett av barna har en mild funksjonshemming. Datamaterialet er analysert etter kontaktmønster og kontaktfrekvens, og opptakene er kodet etter ISB-skalaen (ISB: "individual social behaviour"). Deretter er det utført en kvalitativ analyse av barnas lekemønstre.

Svedin, E. (2006). ’Jag är ju också doktor ju’: En studie i lek och samspel mellan förskolebarn med och utan funktionshinder. Stockholm: Lärarhögskolan.