Pædagoger i skyggen - om børnehavepædagogers kamp for faglig anerkendelse. Odense: Syddansk Universitetsforlag.

Formålet med studien er å undersøke følgende: 1) Hvilke generelle strukturer har innflytelse på førskolelærernes mulighet til å posisjonere seg selv som fagfolk, og på deres mulighet til å definere det faglige innholdet i profesjonen? 2) I hvilken grad spiller generelle strukturer noen rolle for førskolelærernes faglige selvforståelse, og for foreldre og barnehageassistenters forståelse for og anerkjennelse av førskolelærernes arbeid og profesjonalitet? Studien er en bearbeidet utgave av doktorgradsavhandlingen med samme navn.

Med utgangspunkt i dataene blir det identifisert fire idealtyper, som er delt inn i grupper basert på førskolelærernes forskjellige verdier: praktikerne, kollektivistene, prosjektmakerne og de kompetansefokuserte. Den generelle konklusjonen er at mange førskolelærere mener de har en faglig identitet, men at den ikke er sterk eller stikker dypt. Verken foreldre eller barnehageassistenter vurderer førskolelærernes faglighet som særlig klart definert. Førskolelærerne arbeider med profesjonaliteten sin ved hjelp av kurs, men ofte finnes det ikke verken tid eller økonomiske ressurser til dette. Styrerne i barnehagene oppleves som dem som burde sikre det faglige, men det skjer ikke i praksis. Mange førskolelærere opplever at de mangler et forum der de kan diskutere faglige emner. Når det gjelder førskolelærernes forhold til stat og kommune, hersker det uvisshet, og det understreker igjen førskolelærernes faglige usikkerhet.

Datagrunnlaget består av en spørreskjemaundersøkelse som er besvart av 3 536 informanter (1 777 førskolelærere og 1 773 foreldre) fra i alt 216 barnehager, samt kvalitative intervjuer og observasjoner i sju barnehager. Dataene er analysert delvis ved hjelp av korrespondanseanalyse.

Nørregård-Nielsen, E. (2006). Pædagoger i skyggen - om børnehavepædagogers kamp for faglig anerkendelse. Odense: Syddansk Universitetsforlag.