Familieliv fra et børneperspektiv. Fællesskaber i børns liv.

Formålet med doktorgradsavhandlingen er å undersøke familiens betydning for barnas liv som spenner over både barnehagen og hjemmet. Helt konkret stilles disse spørsmålene: 1) "Hvordan har barnas hverdagsliv på tvers av barnehagen og hjemmet betydning for familielivet, herunder: Hvilken betydning har familien for barnas liv i barnehagen?" 2) "Hvordan blir familiens felles hverdag organisert i forhold til og rundt barnas deltakelse, herunder: Hvilken betydning har organiseringen av familiens felles hverdag for barna?"

Resultatene av analysene er delt i to. I første del blir det presentert resultater som handler om barns deltakelse i og organisering av fellesskapene, der konklusjonen er at barn bidrar forskjellig til organiseringen av felles aktiviteter, noe som både skaper muligheter og virker begrensende for andre barns sosiale handlinger. Foreldrene opplever at barnehagen kan tilby noen sosiale muligheter som familien ikke kan, og derfor er det viktig å vite hvordan foreldrene kan skape forbindelse mellom barnehagen og familien, for eksempel i kraft av det samarbeidet de har med førskolelærerne. Andre del av analysen presenterer resultatene som handler om familiens organisering av hverdagen. Studien viser at organiseringen er relativ i forhold til hva andre familier gjør. For eksempel blir organiseringen av hvor lenge barna er i barnehagen begrunnet ut fra en norm om at barn ikke må være for lenge i barnehage, heller enn ut fra barnas konkrete trivsel. Barnas opplevelse av om de blir hentet tidlig eller sent, er imidlertid knyttet til hva som skjer, hvem de leker med og hvordan dagen deres i barnehagen har vært. Familien fremstår som et særegent fellesskap, og analysene fremhever tre sentrale aspekter for familien som fellesskap: 1) det å være sammen, 2) det å dra bort sammen og 3) det å ha det godt sammen. Foreldrene ser barnehagen som sentral for barnas sosiale liv og barnets muligheter i fremtiden. Barnas tid og trivsel i barnehagen er sentral for foreldrenes vurdering av hvordan familiens hverdag fungerer samlet sett. Barnehagens mulighet til å organisere tilstrekkelig gode vilkår for barnas oppvekst og utvikling har derfor avgjørende betydning for barna og familienes trivsel.

Det ble gjennomført deltakerobservasjoner i barnehage, døgnobservasjoner av barn i barnehage og hjemme samt intervjuer med barn og deres foreldre. Hovedfokus er på seks barn og deres familier. Barna var mellom fire og et halvt og fem år da prosjektet startet.

Kousholt, D. (2006). Familieliv fra et børneperspektiv. Fællesskaber i børns liv. Roskilde: Roskilde Universitetscenter.