Pædagogers deltagelse i efteruddannelse: Pædagogers interesser i og barrierer for deltagelse i efteruddannelse. Resultater fra en interviewundersøgelse og en survey.

Flere av styrerne og medarbeiderne framhever at de opplever det som et problem at mange av kravene som stilles til arbeidet deres, defineres utenfra. Det gjelder oppgaver de betegner som "skal-oppgaver" (f.eks. innføring av og kurs om dokumentasjon, evaluering, inkludering, dialogisk opplesning, miljøarbeid, bekymringsmodeller). Dette er oppgaver som har en fremadskuende karakter, noe som ifølge førskolelærerne gjør at det blir altfor lite tid igjen til en tilbakeskuende kritisk og selvkritisk diskusjon om praksisen hittil i hele personalgruppen. Førskolelærerne opplever at det er få ressurser i barnehagen, noe som medfører at de har dårlig samvittighet overfor barn og kolleger når de prioriterer etterutdanning. Dermed betrakter de etterutdanning av lengre varighet som enda en belastning. Førskolelærerne uttrykker imidlertid stor tilfredshet med å få mulighet til å delta på kortere kurs og temadager om aktuelle utfordringer i hverdagen.

Studien viser at det som ses som strategisk tenkning i et forvaltningsperspektiv, i realiteten kan oppleves som meget forstyrrende og motarbeide barnehagens egne visjoner og årsplaner.

Til tross for at styrerne arbeider med utdanningsplaner – også langsiktig med tanke på en kulturell nyorientering, f.eks. når det gjelder inkludering – er det tegn på at utdanningsplanene får et mer kortsiktig og reaktivt preg med vekt på nytteorienterte og mer tekniske ferdigheter (som "Språkpakken", språkvurderinger osv.). Det dreier seg derfor mer om en tilpasning til endringer som allerede har funnet sted, enn om en offensiv strategi for at barnehagen skal utvikle seg. I forlengelsen av denne utviklingen etterspør styrerne mer involvering i kommunenes og statens tiltak. Studien viser at både medarbeidere og styrere er positivt innstilt til og åpne for å få inn kunnskap og perspektiver utenfra, men at det er vanskelig når barnehagene ikke blir involvert i utdanningstiltakene. Både medarbeidere og styrere mener at diplomutdanningen i større grad enn kurs og temadager bidrar til å utfordre barnehagens og førskolelærernes praktiske sans.

Datainnsamlingen bygger på en innledende eksplorativ undersøkelse, spørreundersøkelser og intervjuer. Det ble gjort en innledende eksplorativ undersøkelse blant nøkkelpersoner (fagsekretærer fra Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund – BUPL), pedagogiske konsulenter i kommuner, konsulenter i etterutdanningsavdelinger m.m.) for å få avklart forskjellige planleggings- og finansieringspraksiser på kommunalt nivå. Denne delen av undersøkelsen består primært av telefonintervjuer. Intervjuundersøkelsen omfatter intervjuer med sju førskolelærere som alle har tatt formell kompetansegivende etterutdanning, og åtte førskolelærere som ikke har tatt kompetansegivende etterutdanning, men som har deltatt på andre former for etterutdanningskurs, temadager o.l. I spørreundersøkelsen inngår tjue kommuner som varierer sterkt med hensyn til institusjonstyper, styringsformer, størrelse (storbyer/landkommuner), økonomi og strategier for etterutdanningsplaner.

Ahrenkiel, A., Frederiksen, J., Helms, S. & Krab, J. (2012). Pædagogers deltagelse i efteruddannelse: Pædagogers interesser i og barrierer for deltagelse i efteruddannelse. Resultater fra en interviewundersøgelse og en survey. University College Sjælland.