Undervisning i barnehagen?

Studien har følgende to formål: 1) å frambringe kunnskap om hvordan førskolelærere i praksis tilrettelegger læring innenfor fagområdet natur, miljø og teknikk, og 2) å gi innsikt i hva som ligger til grunn for førskolelærernes praksis.

Av datamaterialet framkommer det en rekke diskurser som i større eller mindre grad ble identifisert av førskolelærerne når det gjaldt fagområdet natur, miljø og teknikk i barnehagen. Følgende diskurser er framtredende: 1) en friluftsdiskurs, der naturen framheves som et viktig rom for arbeidet med fagområdet; 2) en opplevelses- og utforskningsdiskurs, der det legges stor vekt på at barna får oppleve og oppdage naturen, bruke sansene sine i naturen, undre seg over og utforske naturen; 3) en aktivitetsdiskurs, som inneholder to typer aktiviteter: én type der barna kan utfolde seg fritt, f.eks. ved å klatre i trær, og én type med voksenstyrte aktiviteter som har et tydeligere naturfaglig innhold, f.eks. det å undersøke meitemarker som graver ganger under jorden; 4) en diskurs om planlegging og støtte, som handler om at det pedagogiske personalet skal møte og støtte barnets undring og nysgjerrighet på en anerkjennende måte og stille nye spørsmål som får barnet til å fortsette å undre seg; 5) en diskurs om barnets interesse i sentrum / barnets rett til medbestemmelse, som handler om at det er barnets nysgjerrighet og interesser som danner grunnlaget for læreprosessene i barnehagen; 6) en diskurs om det nysgjerrige barnet, som handler om at det nysgjerrige og kompetente barnet vil utvikle seg på egen hånd og lære gjennom direkte erfaringer med omgivelsene; 7) en diskurs om barndommens egenverdi, som handler om synet på barndommen som en fase som er verdifull i seg selv og ikke må ses som et forstadium til skolegang.

Diskurs 1–7 kan samles under en åttende diskurs, kalt 8) diskursen om den gode norske barndommen, som samlet sett innebærer ideen om barnets rett til å utfolde seg og leke i naturen uten for mye styring og kontroll fra voksne.

Følgende diskurser er mindre framtredende: 9) en fagdiskurs, som handler om spesifikk læring på fagområdet, f.eks. å lære barna hva dyr og planter heter; og 10) en utdanningsdiskurs, som handler om at positive opplevelser og erfaringer i naturen i barnehagealder vil være et godt grunnlag for at barna utvikler interesse for naturfagene, noe som senere vil gi dem motivasjon til å lære mer.

Det dreier seg om en kvalitativ casestudie der det er samlet inn data i én norsk barnehage. Barnehagen har fire avdelinger med barn fra ett til seks år. Dataene er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med seks førskolelærere som er i alderen 25–45 år og har varierende arbeidserfaring. Begge kjønn og alle fire avdelinger er representert i informantgruppen. Intervjuene tar utgangspunkt i en rekke videoopptak av pedagogisk praksis som har et naturfaglig fokus. Videoopptakene er gjort enten av forskerne eller av informantene, som har filmet forskjellige aktiviteter med et naturfaglig tema gjennom en periode på fem måneder. Dataene er analysert ved hjelp av diskursanalyse.

Hammer, A.S.E. (2012). Undervisning i barnehagen? I: Ødegaard, E.E. (red.). Barnehagen som danningsarena (s. 223-244) Oslo: Fagbokforlaget.