Den tidlige civilisering. En flertydig bestræbelse.

Studien handler om siviliseringsarbeidet i de første offentlige institusjonene som barn selv opptrer i – nemlig barnehagen. Formålet med studien er å beskrive og analysere de oppfatninger av oppdragelse og omgangsformer som kommer til uttrykk i hverdagens pedagogiske praksis.

Studien viser hvordan det i det pedagogiske arbeidet gjøres bruk av en rekke sivilisatoriske motpoler som virker siviliserende ved å bevisstgjøre barna om grensene for å utfolde seg og om hva som kjennetegner det ordentlige mennesket. De sivilisatoriske motpolene er følgende: det naturlige versus det kulturlige, det dyriske versus det humane, det kroppslige/ville versus det temmede og beherskede og det språklige versus det voldelige og barbariske. Når det gjelder motpolen det naturlige versus det kulturlige, finner forfatteren at barnehagen på den ene siden prøver å lære barnet å beherske sine umiddelbare tilbøyeligheter, sitte stille og være rolig. På den andre siden vitner barnehagens organisering av lekeplass og tumleplass om en anerkjennelse av barnekroppens naturlige behov for kroppsutfoldelse. Dermed er barnets natur på en og samme tid en tilstand barnet skal bort fra, og en kilde til respekt og beundring. Når det gjelder motpolen det dyriske versus det humane, finner forfatteren at barnehagens bruk av f.eks. dyrerepresentasjoner og dyremetaforer gir barna mulighet til å etterprøve kravene til det å være menneske, som ses som en kontrast til det dyriske og ennå ikke siviliserte. Nettopp det å la barna leke med grensene for det usiviliserte gir dem noen perspektiver på det menneskelige, mener forfatteren. Når det gjelder motpolen det kroppslige/ville versus det temmede og beherskede, finner forfatteren at barnehagen retter mye oppmerksomhet mot barnas kropp og bevegelser, og at førskolelærerne daglig irettesetter og regulerer barna. Det kan riktignok også spores en viss ambivalens, noe som gjør at barna møter ganske sammensatte krav og verdier. Studien viser blant annet at barna lærer at de må vaske hendene, men også møter latter når de kommer med hender som er svarte av aske fra bålet. De får beskjed om å sitte og spise ved bordet, men de møter også anerkjennelse for å være fantasifulle når de har tatt med seg matpakken opp i et klatretre og leker aper i et rede. Hver eneste dag får barna beskjed om at det ikke er lov til å løpe inne. Likevel er det ofte barn som løper og ikke blir stoppet fordi barnekroppens bevegelsesglede og livsenergi også framkaller overbærenhet, glede og respekt. Når det gjelder motpolen det språklige versus det voldelige og barbariske, finner forfatteren at når barna snakker stygt, blir de som regel bedt om å være stille, uten at de får noen forklaring på hvorfor. Når barna slåss, griper de voksne systematisk inn, og formuleringen "det er ikke lov å slå" brukes ofte av både barn og voksne. Forfatteren konstaterer at man i barnehagen bestreber seg systematisk på å lære barn å løse konflikter verbalt og underkjenne alle former for vold.

Studien viser imidlertid også at det ikke er helt entydig hvor det lille barnet selv skal plasseres i forhold til disse motpolene. Barnet oppfattes nemlig både som beundringsverdig naturlig og som et stykke natur som skal tilpasses og kultiveres. Denne tvetydigheten innebærer at førskolelærernes reaksjoner veksler, og at forventningene deres blir utydelige. På den ene siden gir dette barna en viss handlefrihet, men på den andre siden rommer det indirekte formulerte vurderinger og krav som ikke alle barn mestrer like godt.

Datamaterialet er basert på tre perioder med feltarbeid i fire forskjellige barnehager. Det består av daglige observasjoner som enten er skrevet ned i situasjonen eller registrert med videoopptak, kombinert med samtaler og båndopptak av mer formaliserte intervjuer med barn, personale og foreldre. Samlet sett består materialet av 14 måneder med daglige observasjoner fordelt på tre perioder over 13 år. Disse dataene brukes til å undersøke siviliseringsarbeidet i barnehager.

Gulløv, E. (2012). Den tidlige civilisering. En flertydig bestræbelse. I: Gilliam, L. & Gulløv, E. (red). Civiliserende institutioner. Om idealer og distinktioner i opdragelse. (s. 63-95). Aarhus Universitetsforlag.