Etikk i praksis. Barn med samspillsvansker og medvirkning i barnehagen.

Formålet med undersøkelsen er å belyse de valg og dilemmaer som barnehageansatte møter i sin daglige pedagogiske praksis med barn som har samspillsvansker.

Studiens resultater viser at det er viktig for barn med samspillsvansker å få hjelp til å bli sett og hørt. Personalet i barnehagen opplever at det noen ganger kan være vanskelig å gi barna en synlig plass i fellesskapet, da personalets handlinger ofte skjer i en jevn strøm og preges av mange øyeblikksvurderinger og raske beslutninger. De barna som har samspillsproblemer, blir ofte beskrevet som barn som lever på kanten av fellesskapet. Det framgår tydelig av datamaterialet at mange av de ansatte har problemer med å ta hensyn til det enkelte barns behov og samtidig ta høyde for den kollektive barnegruppen. Mange av barna med samspillsvansker blir også ofte betegnet som urolige og havner lett i konflikt med andre barn. De ansatte i barnehagen framhever at de ofte opplever etiske dilemmaer i hverdagen med disse barna. Studien viser for eksempel at det i barnehagen finnes ulike praksiser for hvordan barn med samspillsvansker skal irettesettes ved uhensiktsmessig atferd, og hvordan barn uten samspillsvansker skal irettesettes. Barnas individuelle læreplaner blir sett som et middel til å sikre og rette oppmerksomhet mot det enkelte barns krav på å delta i barnehagen.

Det empiriske materialet i undersøkelsen er innhentet fra tre kommunale barnehager i Norge. Dataene ble samlet inn over en periode på åtte måneder i 2008–2009. To av de tre barnehagene tilhører en bykommune med i underkant av 200 000 innbyggere, og den tredje tilhører en landkommune med mindre enn 20 000 innbyggere. Datainnsamlingen omfatter åtte barn som ansatte og foreldre var enige om var barn med samspillsvansker: to jenter og seks gutter i alderen fra tre år og fire måneder til seks år og 11 måneder. De utvalgte barna kommuniserte på hver sin måte, men alle hadde problemer med å forstå og tilpasse seg andres kommunikasjon. Det var utarbeidet en individuell læreplan for hvert av barna. Dataene består av jevnlige observasjoner av dagligdagse aktiviteter der minst ett av barna deltar. I tillegg har forskeren skrevet feltnotater og intervjuet barnehagepersonalet i til sammen sju fokusgruppeintervjuer. Intervjuene tok temamessig utgangspunkt i observasjonene og hadde til hensikt å gi innsikt i de ansattes refleksjoner og opplevelser av de dilemmaene de møtte i det daglige arbeidet. Analysen har fulgt prinsippene for deskriptiv fenomenologi.

Åmot, I. (2012). Etikk i praksis. Barn med samspillsvansker og medvirkning i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning 5(18), 1-11.