Fagsamtaler i barnehagen.

Formålet med studien er å undersøke hvordan førskolelærere engasjerer barn til å delta aktivt i samtaler om faglige temaer.

Resultatene fra denne studien gir ikke et entydig svar på hvordan førskolelærere engasjerer barn til å delta aktivt i samtaler om faglige temaer. Studien viser imidlertid en rekke fellestrekk ved både planlagte og spontane samtaler mellom førskolelærere og barn. I begge formene for samtaler fant forfatterne at førskolelæreren var den mest sentrale personen, og at de fleste henvendelser, både spørsmål og svar, ble sendt mellom det enkelte barn og førskolelæreren. Barna rettet oppmerksomheten mot førskolelæreren, og de søkte også henne for å få tilbakemelding og anerkjennelse. Dette innebar at barna var mindre oppmerksomme på hverandre. Forfatterne vurderer at barna dermed blant annet kan miste interessen for å utlede kunnskap i barnefellesskapet, eller at de kan gjøre den erfaring at deres innvirkning på kunnskapskonstruksjoner og felles beslutninger ikke er viktig. Videre fant forfatterne en såkalt IRE-struktur (initiativ – respons – evaluering) i mange av samtalene. De vurderer at denne strukturen kan ha bidratt til individuelle henvendelser fra barna til førskolelæreren, og at evalueringene av svarene deres forhindret en forlengelse av barnas innspill. I noen samtaler fant forfatterne også tilløp til at barna henvendte seg til hverandre. Her holdt førskolelæreren seg i bakgrunnen, etter at hun hadde introdusert det faglige temaet, og barna fulgte opp på hverandres innspill. Studien viser imidlertid at førskolelærerne bare i mindre grad var i stand til å koble barnas innspill, tanker, kunnskap og meninger til hverandre. Når førskolelærerne hadde planlagt å introdusere eller videreføre et tema og engasjere barna til å delta, viste det seg at forberedelse var viktig. Også kontekstuelle forhold, slik som stedet for samtalen og førskolelærerens valg av pedagogisk materiale som ramme for samtalen, var sentrale for førskolelærerens mulighet til å holde fast ved temaet for samtalen. Endelig peker studien på at førskolelærerne står overfor et dilemma når de må velge om de skal prøve å holde fast ved et felles faglig tema, eller om de skal åpne opp for at barnas innspill fører samtalen i andre retninger.

Datainnsamlingen bygger på en innledende eksplorativ undersøkelse, spørreundersøkelser og intervjuer. Det ble gjort en innledende eksplorativ undersøkelse blant nøkkelpersoner (fagsekretærer fra Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund – BUPL), pedagogiske konsulenter i kommuner, konsulenter i etterutdanningsavdelinger m.m.) for å få avklart forskjellige planleggings- og finansieringspraksiser på kommunalt nivå. Denne delen av undersøkelsen består primært av telefonintervjuer. Intervjuundersøkelsen omfatter intervjuer med sju førskolelærere som alle har tatt formell kompetansegivende etterutdanning, og åtte førskolelærere som ikke har tatt kompetansegivende etterutdanning, men som har deltatt på andre former for etterutdanningskurs, temadager o.l. I spørreundersøkelsen inngår tjue kommuner som varierer sterkt med hensyn til institusjonstyper, styringsformer, størrelse (storbyer/landkommuner), økonomi og strategier for etterutdanningsplaner.

Gjems, L., Jansen, T.T. & Tholin, K.R. (2012). Fagsamtaler i barnehagen. Nordisk Barnehageforskning 5(22), 1-12.