Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning.

Formålet med studien er å bidra til en diskusjon om innholdet i norske barnehager og å undersøke hva lek kan bety for læring hos barn i barnehage.

Ut fra studiens resultater konkluderer forfatterne med at lek skaper interaksjon mellom barn og deres fysiske omgivelser, noe som genererer læring i bred forstand. Det barna utforsker i lekens samspill med omgivelsene, er viktig for deres opplevelse av glede og trivsel. Dette later ifølge forfatterne til å medføre ferdigheter i kroppsbevegelse og sosial atferd som er avgjørende for samspillet i barnas videre lek. Studien viser at barnehagens styringsdokumenter legger stor vekt på lek, men at det også kan observeres en endring i retning av et mer målfokusert syn på læring. Dette ses ved at leken i høyere grad enn tidligere forventes å støtte læringen i ulike skolefag. Analysen fokuserer primært på to temaer: 1) lek i samspillet mellom barnet og de fysiske omgivelsene og 2) lek i samspillet barn imellom. Ved hjelp av empiriske eksempler fra barns erfaringer med de fysiske omgivelsene i barnehagen viser studien at leken kan føre til læring i bred forstand når leken ser ut til å være spontan og tilfeldig. Studien viser at barnas selvvalgte lek har potensial til å gi meningsfulle erfaringer ved at det skapes en fordypet interaksjon mellom barnet og de fysiske omgivelsene. Videre viser studien at leken har potensial til å bidra til utvikling av gjensidig forståelse barn imellom, men også at barn kan erfare vanskelige og problemfylte sider ved sosialt samspill gjennom lek. I den sammenheng framhever forfatterne at førskolelærernes aktive deltakelse og anerkjennelse kan fremme læring i lek. Studien viser dermed at det er viktig at førskolelærerne hjelper de barna som som av ulike grunner har problemer med å komme inn i leken med andre barn.

Datamaterialet er basert på feltarbeid i to barnehager. Tjue barn under tre år, én førskolelærer og tre barnehageassistenter deltok i undersøkelsen. Materialet består av deltakerobservasjoner av barnas frie lek og voksenstyrte aktiviteter som måltider, håndvask og påkledning. Både feltnotater og video-/lydopptak ble brukt til å lagre observasjonene. Observasjonene omfatter 38 timer video-/lydopptak med toåringer i hovedfokus, og 25 timer video-/lydopptak med ettåringer i hovedfokus. Det ble filmet med et håndholdt kamera både innendørs og utendørs og med ett barn i fokus om gangen. Samtidig ble det lagt vekt på å fange de relasjonene som barnet inngikk i, i observasjonsperioden. Hver observasjon varte i mellom tretti minutter og to timer.

Greve, A. & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Nordisk Barnehageforskning 5(19), 1-14.