Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt – konsekvenser av ny møblering og romorganisering for barns bevegelseslek og hvile.

Formålet med denne studien er å undersøke førskolelærernes oppfatning av hvordan endringer av innredningen i forskjellige rom påvirker barns opplevelser, erfaringer og handlinger. Videre ønsker forskeren å undersøke effektene av å tenke på nye måter når det gjelder rom, og av å vurdere nye romløsninger. Studien er del av det større prosjektet "Lek, bevegelse og avspenning", som er et samarbeidsprosjekt mellom Learning Lab Denmark (DPU) og Høgskolen i Vestfold (HiVe).

Studien viser at personalet gjennom prosjektforløpet utviklet en ny og mer dynamisk forståelse av rommet. De oppfattet ikke lenger rommet som en gitt størrelse, men som et fysisk forhold som kan endres, skapes, omskapes og gjenskapes på bakgrunn av pedagogisk refleksjon. For eksempel viser studien hvordan et rom kan få tilføyd en ny dimensjon ved at man fjerner en sofa eller setter opp en ribbevegg. Romvurderingsskjemaet var tilsynelatende et hensiktsmessig redskap, som både hadde en instrumentell verdi og bidro til økt bevissthet og refleksjon. I en av barnehagene som deltok i studien, valgte man å dele et stort rom inn i en aktivitetsdel og en avslapningsdel. Her opplevde personalet at de rommessige disposisjonene bidro til å styrke fellesskapet mellom barn fra ulike avdelinger. Dette innebar blant annet at flere av barna kunne leke uforstyrret og det oppsto færre konflikter. I en annen av de tre barnehagene som deltok, forteller personalet at prosjektet har fått dem til å bli mer oppmerksomme på de uskrevne reglene som gjelder i barnehagen, og at disse kan ha relativt store konsekvenser for den pedagogiske praksisen i hverdagen. Prosjektet har dermed også utfordret den pedagogiske tenkningen.

Til sammen deltok seks barnehager fra København (Danmark) og Tønsberg (Norge). Studien rapporterer imidlertid bare funn fra den norske delen, hvor tre barnehager deltok. Empirien bygger på resultater fra et romvurderingsskjema, personalets loggnotater, observasjoner samt gruppeintervjuer. Romvurderingsskjemaet dannet grunnlaget for en strukturert romanalyse der mangler i eller ved barnehagerommene ble identifisert. Deretter fikk personalet mulighet til å planlegge en ommøblering og ny innredning i ett til to rom i barnehagen. Møbler og artefakter ble valgt ut fra en produktkatalog. Etter at møblene var mottatt, fikk barna ta i bruk rommene, og personalet observerte og dokumenterte barnas aktiviteter i rommene med de nye møblene/artefaktene. Åtte til ti uker senere gjorde forskerne gruppeintervjuer med de ansatte i personalgruppen som hadde hatt mest tilknytning til prosjektet.

Moser, T. (2012). Barnehagens innerom som pedagogisk utviklingsprosjekt – konsekvenser av ny møblering og romorganisering for barns bevegelseslek og hvile. I: Krogstad, A., Hansen, G.K., Høyland, K. & Moser, T. (red.). Rom for barnehage: flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s. 129-146). Oslo: Fagbokforlaget.