Kompetansebehov i barnehagen: en kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving.

Det overordnede formålet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for utforming av etter- og videreutdanningstilbud til barnehageansatte. Studien ønsker derfor å kartlegge behovet for kompetanseutvikling i barnehagesektoren i Norge. Den vil kartlegge behovet for å øke kompetansen både med hensyn til ulike faglige temaer, foretrukket organisering av og hindringer for deltakelse i kompetanseutvikling blant eiere og ulike grupper av ansatte i barnehagen. I tillegg ser studien på hvor relevant og egnet førskolelærerutdanningen er for arbeidet i barnehagen.

Funnene i studien er organisert i følgende 10 temaer: 1) foretrukne faglige temaer for kompetanseutvikling, 2) foretrukket organisering av kompetanseutvikling, 3) barrierer for kompetanseutvikling, 4) vurdering av behov hos andre grupper av ansatte, 5) forskjeller og likheter mellom kommunale og private barnehager, 6) barne- og ungdomsarbeideres betingelser i barnehagen, 7) ønsker/planer om spesialisering på fagskolenivå, 8) førskolelærerutdanningens relevans, 9) ønsker/planer om førskolelærerutdanning og 10) annen utdanning som kan gi kompetanse til arbeid i barnehagen. Studien viser blant annet at de foretrukne faglige temaene for kompetanseutvikling er barn med særlige behov, IKT (informasjon, kommunikasjon og teknologi) i barnehagen og ledelse i barnehagen. Videre viser den at førskolelærerutdanningen gir førskolelærerne god kompetanse på lek, læring og omsorg, planlegging, gjennomføring og vurdering samt pedagogisk utviklingsarbeid. 54 % av barnehageassistentene og barne- og ungdomsarbeiderne ønsker å begynne på en formell yrkesutdanning. Når det gjelder barrierer for kompetanseutvikling, nevnes blant annet økonomi og det at det er vanskelig å skaffe vikarer.

Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse som er sendt ut både elektronisk og via post til et representativt utvalg av norske barnehageansatte og barnehageeiere. Totalt har 2744 personer deltatt i undersøkelsen, noe som tilsvarer en responsrate på 59 %. Responsraten er høyest for barnehagestyrerne og lavest for eierne. Datamaterialet analyseres ved hjelp av deskriptiv statistikk som beskriver barnehageansattes og -eieres holdninger til forskjellige sider av kompetanseutvikling, samt analyser av forskjeller mellom grupper av ansatte, mellom kommunale og private barnehager og mellom eieres og ansattes egne vurderinger.

Gotvassli, K.Å. et al. (2012). Kompetansebehov i barnehagen: en kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving. Rapport 2012:1. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.