Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?: en forskningsoversikt.

Studien har til formål å kartlegge barnehageforskningen i Norge og de andre nordiske landene. I tillegg viser kartleggingen til forskning fra New Zealand, England, Nederland og USA. Spørsmålet det søkes svar på, er: Hva betyr livet i en barnehage for barn under tre år? Det gjelder både effekter av å være i barnehage og hvilke faktorer som er positive for barnehagebarn, deres utvikling og trivsel.

Studien viser at gode relasjoner i barnehagen er viktige for å oppnå positive virkninger på barnet. Studien peker på samspillet mellom det pedagogiske personalet og det enkelte barn samt barnegruppen som viktig for at barnet skal utvikle seg positivt. I den forbindelse framheves spesielt det pedagogiske personalets empati, men også at de barnehageansatte er oppmerksomme og lydhøre. Resultatene av studien viser at det ifølge de kvantitative longitudinelle studiene er klare fordeler ved barnehage. Disse longitudinelle studiene finner at når barn kommer i en barnehage av høy kvalitet i en tidlig alder, ses flere positive effekter for barna uansett hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de har. Størst effekt ses imidlertid for sosialt utsatte barn. De positive effektene ses på barnas språkkompetanse, den kognitive og sosiale utviklingen deres samt på skolemodenheten. En betingelse for at disse effektene skal oppnås, er at barnehagen er av høy kvalitet. På tvers av andre undersøkelser finner studien at kvalitetsbarnehager er kjennetegnet av høy personaltetthet med begrensede utskiftninger i personalgruppen og et godt utdannet personale. Studien viser videre at et stort antall mannlige førskolelærere og førskolelærere med en annen etnisk bakgrunn har avgjørende betydning for kvaliteten på barnehagen. En konklusjon i studien er at det finnes markant mindre forskning om 0–2-åringer i barnehager og forskning relatert til personalets pedagogiske praksis samt komparative studier.

Det dreier seg om en norsk forskningskartlegging som har gått gjennom primærforskning publisert i årene 2000–2011. Forskningen som det vises til i kartleggingen, er først og fremst hentet fra de nordiske landene, New Zealand, England, Nederland og USA. I tillegg har forskerne benyttet seg en del av tidligere forskningsoversikter. Materialene som er tatt med, er kategorisert etter forskningstype, f.eks. avhandlinger kontra fagfellevurderte artikler, og disse igjen er kategorisert under følgende fire land: Norge, Danmark, Sverige og Finland. De norske studiene er kategorisert i temaer der funnene er organisert og analysert på bakgrunn av studienes forskningsdesign. Konkret betyr det at resultater fra henholdsvis kvantitative og kvalitative studier er presentert hver for seg. I studiens kapittel 12 besvares spørsmålet som stilles i kartleggingen. De internationale studiene gjennomgås ikke systematisk.

Bjørnestad, E. & Samuelsson, I.P. [Red.]. (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?: en forskningsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus.