Skriftspråkande i förskoleklass och årskurs 1.

Med utgangspunkt i en undersøkelse av skriveaktiviteter i to svenske førskoleklasser (svensk: förskoleklass) har man til formål å undersøke innholdet i og formen på undervisningen for å vurdere fire viktige aspekter av barns læring det første skoleåret. De fire aspektene er: 1) praksis når det gjelder at barna skal knekke skrivekoden, dvs. søkelyset på bokstaver og på hvordan de kobles til forskjellige lyder, grammatiske regler, konvensjoner og tekstmønstre, 2) praksis når det gjelder å støtte opp under det meningsskapende i/ved det å skrive, dvs. å trekke inn barnas erfaringer og innsikt for å gi tekster mening og betydning, 3) praksis når det gjelder å støtte opp under tekstbruk, dvs. at barna er deltakere og medskapere av tekster med henblikk på anvendelse, og 4) praksis når det gjelder å støtte opp under kritisk tekstforståelse. Det sistnevnte gjelder undervisningsform og -innhold, der barna kritisk undersøker tekster, deres funksjon og formål. Med utgangspunkt i disse fire kategoriene for dataanalyse tar studien for seg bredden i og utvalget av skriveaktiviteter samt i hvilken grad barnas kreativitet er i sentrum.

Undersøkelsen viser at undervisningspraksisen når det gjelder barnas skriveaktiviteter, er rettet mot å få barna til å knekke skrivekoden. Øvelsene er ikke relatert til funksjonell lesing og skriving, og de tar ikke utgangspunkt i barnas erfaringer og innsikt. Et annet resultat er at lek ikke brukes til å stimulere elevenes interesse for å lese og skrive. En såkalt strukturert lek med ord er en tilbakevendende aktivitet, men det er få eksempler på at barna lærer aktivt ved at lærerne innfører lesesymboler i lekeaktivitetene deres eller iverksetter situasjoner for lek der barna får mulighet til å eksperimentere aktivt med bokstaver og tall på sin egen måte. Undersøkelsen konkluderer med at det i de to undersøkte førskoleklassene kommer til uttrykk en begrenset kunnskap om barns utvikling av lese- og skriveferdigheter.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i to førskoleklasser fra to svenske grunnskoler. De to skolene karakteriseres som typiske svenske grunnskoler i den forstand at de ikke representerer en spesiell pedagogikk eller ideologisk profil. Data er samlet inn gjennom videoobservasjon, feltarbeid, formelle samt uformelle intervjuer og analyse av undervisningsmateriell. Dataanalysen er inspirert af Luke og Freebody (1997): "The Four Literacy Resources Model". Det som er i fokus for analysen, er ulike undervisningspraksiser knyttet til utviklingen av skriveferdigheter hos barn. Det antas at det er nødvendig å bruke flere praksiser, som er gjensidig avhengige av hverandre, for å utvikle skriveferdigheter hos barn. Dataene er analysert for å undersøke om fire viktige praksiser forekommer i de to førskoleklassene.

Skoog, M. (2012). Skriftspråkande i förskolklas och årskurs 1. Ph.d.-afhandling. Örebro universitet.