Children and teachers as Partners in Communication: Focus on Spacious and Narrow Interactional Patterns.

Formålet med studien er å undersøke hvordan relasjoner og kommunikasjon mellom førskolelærere og barn skaper premisser for barns rett til å delta, og hvordan barn–voksen-kommunikasjon bidrar til utviklingen av dagligdagse samspill og prosesser relatert til dette.

Studien indikerer at en demokratisk førskolelærerrolle krever respekt for barnas initiativer og erfaringer kombinert med en selvrefleksiv innstilling samt evne til å ta barnas perspektiver. Ut fra to motsetningsfylte samspillsmønstre beskriver forfatteren forskjellige kvaliteter ved kommunikasjonen mellom barn og førskolelærere. Forskjellene beskrives med metaforer som "romslige samspillsmønstre" og "trange samspillsmønstre". Studien viser at de "romslige mønstrene" åpner opp for dialog og skaper gode relasjonelle premisser for at barn kan delta og uttrykke sine synspunkter. Forfatteren mener at de viktigste trekkene i slike dialoger er en fokusert oppmerksomhet fra førskolelærernes side, toleranse overfor feil, vilje til å innrømme misforståelser, relativt få lukkede spørsmål, følelsesmessig uttrykksfullhet samt en lekende holdning. Studien viser også at en slik dialog skaper premisser for både barns og voksnes muligheter til å uttrykke seg, og at verken barn eller førskolelærere trenger å bli holdt i faste og begrensende roller. Samtidig viser studien at de "trange mønstrene" har en tendens til å sette både barn og voksne inn i faste posisjoner som begrenser barns deltakelse og muligheter til å uttrykke tanker og følelser. Forfatteren konkluderer dermed med at de "trange mønstrene" verken fremmer barns deltakelse eller en god dialog. Videre konkluderer forfatteren med at det er komplekst å skape betingelser for demokratiske forhold mellom barn og førskolelærere.

Datamaterialet baserer seg på nesten ett års videoobservasjoner av to førskolelærere og 14 utvalgte barn i alderen fra tre til seks år i to norske barnehager. Materialet består av dagligdagse samspill mellom førskolelærerne og de utvalgte barna, som ble filmet i tre forskjellige situasjoner: spisesituasjoner, samlinger og perioder med fri lek. Det ble filmet tre dager i måneden i hver av de to barnehagene.

Bae, B. (2012). Children and teachers as Partners in Communication: Focus on Spacious and Narrow Interactional Patterns. International Journal of Early Childhood 44(1), 53-69.