Formål
Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehager eller familiebarnehager er relatert til atferdsproblemer blant norske barn. Mer konkret ønsker studien å undersøke om det å være i barnehage eller familiebarnehage i løpet av de første tre leveårene er relatert til atferdsproblemer. Atferdsproblemer kan være av ekstern karakter, som problemer med oppmerksomhet og aggresjon, eller av intern karakter, som følelsesmessige reaksjoner, engstelse og uro hos barn i treårsalderen. I tillegg undersøker studien om det finnes en sammenheng mellom barnehagetype og barnets alder når det starter i barnehagen, og eventuelle atferdsproblemer sett i forhold til barnets kjønn, foreldrenes utdanningsnivå og familiens inntekt.
Resultat
Studien påviser ingen sammenheng mellom atferdsproblemer, barnets kjønn og indikatorer for foreldrenes utdanningsnivå og inntekt. Forskerens konklusjon er at resultatene fra studien støtter opp under antakelsen om at det å være i barnehage de første tre leveårene ikke gir ufordelaktige atferdsrelaterte konsekvenser for barn – særlig ikke i en norsk kontekst, der offentlige barnehager generelt er av høy kvalitet.
Studien viser at barn som går i familiebarnehage ved ettårsalderen, har større risiko for å ha både eksterne og interne atferdsproblemer når de er tre år gamle, enn barn som blir passet hjemme eller i barnehage. Eksterne atferdsproblemer kan være problemer med oppmerksomhet og aggresjon, mens interne atferdsproblemer kan være følelsesmessige reaksjoner, engstelse og uro. Videre viser studien at barn som er i en kommunal barnehage når de er halvannet år, har lavere risiko for interne atferdsproblemer enn barn som blir passet hjemme.
Design
Studien benytter data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). MoBa samlet data fra 108 000 barn og deres mødre i perioden 1999–2008 og ble iverksatt ved at gravide kvinner som fikk utført rutinemessig ultralyd i 17. uke, ble invitert til å delta i studien via en spørreskjemaundersøkelse. Dataene ble samlet inn i 17., 22. og 30. uke av svangerskapet og da barnet var henholdsvis 6, 18 og 36 måneder gammelt. Dette datasettet ble i studien sammenholdt med registerdata fra det medisinske fødselsregisteret. I den konkrete undersøkelsen deltok til sammen 73 068 barn, hvorav 42 669 hadde besvart alle seks spørreskjemaene, det vil si til og med spørreskjemaet som besvares når barnet er 36 måneder gammelt.
Referanser
Lekhal, R. (2012). Do type of childcare and age of entry predict behavior problems during early childhood? Results from a large Norwegian longitudinal study. International Journal of Behavioral Development 36(3), 197-204.
Oppdragsgiver
Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd