Smuds i børnehaven: En undersøgelse af uønskede personlighedstræk i børnehavers vurderingsmaterialer.

Formålet med studien er å undersøke hvilke personlighetstrekk som oppfattes som "smuss" i en samling materialer for vurdering av barns utvikling i danske barnehager. Med "smuss" mener forskeren uønskede og ikke-akseptable trekk hos barna. Følgende vurderingsmaterialer er analysert: "Læringsmål og indikatorer for det 3-årige barn", "Vejledende udviklingsbeskrivelse, 3–6 år" (skjemaet for 3-åringene er brukt), "Individuel vurdering af det tosprogede småbarn, 3 år", "Kompetenceprofil", "Individuel vurdering af det tosprogede 3-årige/4-årige barns tilegnelse af dansk", "Den nemme – et hurtigt format af Københavnertesten" samt "TRAS: Tidlig registrering af sprogudvikling" (2–3 år og 3–4 år). Forskeren har gjennomgått materialene for å undersøke hva slags barn og hvilke egenskaper hos barn som kan oppnå sosial aksept og verdsettelse, og hvilke som ikke kan være med, men som i stedet oppfattes som negative og uønskede, dvs. som "smuss".

Ut fra de analyserte vurderingsmaterialene konstruerer forfatteren såkalte smussbarn, som beskrives ved hjelp av ulike kategorier. "Smussbarn" er å forstå som barn som skiller seg ut fra det "akseptable" i barnehagen og ses på som "uønsket". Forfatteren gjør oppmerksom på at resultatene er framkommet gjennom analyse av forskjellige vurderingsmaterialer fra forskjellige steder, og må leses på bakgrunn av denne sammenhengen. Av resultatene framkommer følgende kategorier, som barn som oppfattes som f.eks. uønsket, kan plasseres i: Den første kategorien smussbarn er "enstøingen". Enstøingen ser ikke ut til å være interessert i andre barn eller i det andre barn er opptatt av eller interesserer seg for. Dermed er enstøingen heller ikke interessert i å skape relasjoner eller være en del av en større gruppe. Enstøingen sitter ofte for seg selv og leker uten å legge merke til hva som skjer rundt ham/henne. Enstøingen kan derfor beskrives som innadvendt, asosial og utenfor det sosiale fellesskapet i barnehagen. Den andre kategorien er "kontaktsøkeren" og "medløperen". I motsetning til enstøingen er kontaktsøkeren ekstremt utadvendt og oversosial i den forstand at han/hun aldri leker alene eller parallelt ved siden av andre, men søker selskap når det er mulig. Medløperen, derimot, tar for lite initiativ i sosiale leker. Medløperen prøver ikke å være med og bestemme i en lek eller komme med innspill under en lek. Felles for disse typene barn er at de ikke setter klare grenser for hva de vil være med på, og hva de ikke har lyst til. De neste smussbarna er "anarkisten", "egoisten" og "konkurransebarnet". Akkurat som enstøingen er det anarkistiske barnet asosialt. Det bryter og ignorerer de sosiale reglene i barnehagen. På linje med anarkisten finner vi "egoisten", som bl.a. ikke er i stand til å vise omsorg overfor andre barn og ta hensyn til hvordan de har det. "Konkurransebarnet" er opptatt av å vinne og vil i motsetning til medløperen ha rett. De neste smussbarna er "reddharen" og "villbassen". Reddharen er veldig forsiktig i sin omgang med andre mennesker og i kroppsbruken sin. Villbassen, derimot, opptrer ofte fysisk voldsomt og sitter sjelden stille i barnehagen. Villbassen er urolig og rastløs og ikke interessert i stillesittende aktiviteter som lesing. De siste to smussbarna er "nerden" og "kunstneren". Nerden er interessert i tekniske og logiske aktiviteter og ikke i musiske og estetiske aktiviteter. Nerden står dermed i motsetning til kunstneren, som ikke interesserer seg for å bygge med klosser eller konstruere veier i sandkassen, men isteden er interessert i rim og regler og andre musiske og estetiske aktiviteter.

Forskeren gjennomgår vurderingsmaterialer som brukes i danske barnehager, for å spore hvilke personlighetstrekk eller egenskaper som framstår som uønskede eller negative i materialene. Det forskeren ser etter, er hva det er barnet ifølge disse materialene ikke får lov til å være eller bli i barnehagen. Som et redskap til å forfølge dette perspektivet benyttes det teoretiske begrepet "smuss", som brukes til å analysere utvalgte vurderingsmaterialer. Begrepet "smuss" setter søkelyset på det som i en gitt sosial og kulturell kontekst betraktes som usunt, uønsket og utiltalende hos barnet.

Gitz-Johansen, T. (2012). Smuds i børnehaven: En undersøgelse af uønskede personlighedstræk i børnehavers vurderingsmaterialer. Dansk Pædagogisk Tidsskrift 3, 75-84.