”The effects of group daycare in the context of paid maternal leave and high-quality provision”.

Undersøkelsen hadde tre formål. Ett formål var å undersøke i hvilken grad bruken av barnehage i Norge for 18 måneder gamle barn var resultatet av en sosial utvelgelsesprosess. Det andre formålet var å bestemme virkningene av barnehagen på 18 måneder gamle barn når det gjaldt barnets fysiske aggresjons- og angstnivå når de ble 36 måneder gamle. Det tredje formålet var å vurdere virkningen av familiære risikofaktorer på barnets fysiske aggresjons- og angstnivå i 36-månedersalderen og å bestemme hvorvidt typen barnepass i 18-månedersalderen kan moderere denne sammenhengen. Familierisiko er en indeks av faktorer i familien, for eksempel konflikter mellom foreldrene, utdanningsnivå og angst og depresjon hos moren, som forventes å øke risikoen for angst og aggresjon hos barnet.

Artikkelen rapporterer om fem vesentlige funn: 1) 84 prosent av alle tolv måneder gamle barn ble passet i hjemmet, og det var ingen sosial seleksjon når det gjaldt valg av barnepass for barn i denne alderen. 2) Det ble observert sterk sosial seleksjon da barna var 18 måneder gamle, og det var positiv og statistisk signifikant sammenheng mellom mødrenes utdanningsnivå og deres bruk av barnehage. Den samme signifikante sammenhengen gjør seg gjeldende med hensyn til familiens inntekt: Jo høyere familieinntekt, desto oftere ble det benyttet barnehage til barna. 3) Bruken av barnehage for 18 måneder gamle barn hadde en svært svak, men likevel statistisk signifikant, positiv virkning på barnets fysiske aggresjons- og angstnivå målt i 36-månedersalderen. 4) Det samlede målet for familierisikofaktorene hadde moderat virkning på barnets fysiske aggresjonsnivå målt i 36-månedersalderen samt en beskjeden positiv virkning på barnets angstnivå målt i 36-månedersalderen. 5) Bruk av småbarnsavdelinger eller familiebarnehager i 18-månedersalderen hadde ingen modererende virkning på sammenhengen mellom det samlede målet for familierisikofaktorene og barnets fysiske aggresjonsnivå målt i 36-månedersalderen.

Datamaterialet består av individuelle opplysninger om barn av mødre som ble rekruttert til å delta i en landsdekkende longitudinal spørreskjemaundersøkelse i 17. svangerskapsuke i perioden 1999–2006, hentet fra MoBa-studien (mor-barn-undersøkelsen). Utvalget besto av barn hvis mødre har deltatt i datainnsamling i 17. og 30. svangerskapsuke og 6, 18 og 36 måneder etter fødselen. Det dreier seg om 7 010 barn som da de var 18 måneder gamle, ble oppgitt å gå i barnehage, og 9 855 barn som da de var 18 måneder gamle, ble oppgitt å bli passet hjemme – i alt 16 865 barn. Familienes kjennetegn (for eksempel familiens inntekt og morens utdanning) ble brukt som indikatorer for bruk av barnehage i 18-månedersalderen. De aktuelle spørreskjemadataene ble koblet sammen med andre registerdata og deretter analysert ved hjelp av regresjonsanalyser.

Bekkhus, M., Rutter, M., Maughan, B. & Borge, A.I.H. (2011). ”The effects of group daycare in the context of paid maternal leave and high-quality provision”. European Journal of Developmental Psychology, 8(6), 681-696.