Formål
Formålet med studien er å undersøke hva førskolelærere mener og sier om tre–fireåringers språkhandlinger innenfor rammene av en foreldresamtale, og hvilke former for fagspråk førskolelærerne benytter når de snakker om barnas språklige ferdigheter. Språkhandlinger viser til språkets kommunikative og sosiale sider og dekker ulike kontekster for barns språk. Det kan for eksempel være lekesituasjoner i barnehagen da barna veksler mellom å snakke og lytte i en samtale.
Resultat
Undersøkelsen viser at det brukes begrenset tid i foreldresamtalene til å diskutere barnas språklige evner, fordi gjennomgangen av rutinesituasjoner og andre temaer enn språk tar større plass. Det går også frem at førskolelærerne sjelden uttaler seg om språk ved hjelp av fagterminologi, og at de har et ambivalent forhold til å ta i bruk et slikt vokabular. Forfatteren konkluderer derfor med at de språkrelaterte faguttrykkene bør få en mer sentral plass i barnehagens fagdiskurs og fungere som grunnlag for å observere daglige språkhandlinger.
Design
Det empiriske materialet i undersøkelsen består av transkripsjoner av intervjuer som ble gjennomført med førskolelærere før og etter foreldresamtaler som gjaldt åtte barn. Intervjuene tok opp spørsmål knyttet til samtalen som helhet, og spørsmål knyttet til språklige temaer.
Referanser
Aagre, W. (2011). ”Hva slags innsikt om barnets språk formidles i foreldresamtaler?”. I: Gjems, L. & Løkken, G. (red.): Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm. 176-201.
Oppdragsgiver
Norges forskningsråd