”Litterære samtaler i barnehagen”.

Formålet med artikkelen er å undersøke hva slags ressurser barnas samtaler kan være når barna skal skape mening i tekster som blir lest høyt for dem i barnehagen. Mer konkret blir det ved hjelp av utvalgte eksempler på samtaler om barnelitterære tekster barn imellom samt barn og voksne imellom, undersøkt hvordan barna bruker samtaler om tekstene til å skape forbindelser mellom de barnelitterære tekstene og barnas eget erfaringsunivers, og dermed skaper mening i teksten. Begrepet tekst dekker både bilder og verbaltekster i bildebøker.

Med bakgrunn i de tre samtalene avdekket forfatteren at barna i de tre samtaleeksemplene lærte å avkode og tolke bildebøkene som de kikket i og lyttet til, noe som blant annet skjedde ved at de inkluderte egne erfaringer, følelser og assosiasjoner. Barna lærte samtidig hvordan de kan snakke om en tekst, og de lærte hvordan de kunne delta i samtaler. Ved hjelp av en slik tekstpraksis får barna samtidig støtte til å utvikle språket, og når de møter voksne som utfordrer dem til å tenke videre, får de anledning til å lære hvordan de både skal formulere forklaringer og utvikle definisjoner.

Datamaterialet består av tre forskjellige lydopptak av høytlesing av tekster og de tilknyttede samtalene mellom en førskolelærer og to til fem barn. Lydopptakene, som har en varighet på mellom 20 og 45 minutter, ble samlet inn i tre forskjellige barnehager under høytlesing av tre forskjellige barnelitterære tekster. Forfatteren tok et bevisst valg om ikke å være til stede under høytlesingen, for ikke å skape en uvanlig høytlesingssituasjon for barna og dermed endre barnas og den voksnes vanlige atferd. Barna møtte førskolelæreren, lesingen og bøkene som de var vant til fra barnehagen.

Solstad, T. (2011). ”Litterære samtaler i barnehagen”. I: Gjems, L. og Løkken, G. (red.): Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm, 92-118.