Formål
Avhandlingen har to hovedformål. Det ene er å illustrere nødvendigheten av å respektere små barns eksperimentelle og kroppslige måter å lære på og deres måter å konstruere mening på. Det andre formålet er å forstå barns bruk av 3D-materialer i læringssammenheng og fremskaffe kunnskap om hvordan dette bidrar til barnas meningskonstruksjon. 3D-materialer viser til materialer som er konkrete og håndgripelige, for eksempel leire, sand, garn og pappkasser, mens forhandling og meningskonstruksjon viser til tilegning av kunnskap, det vil si læring, som en sosial og ikke bare individuell prosess.
Resultat
Studien presenterer konkrete eksempler på hvordan barn konstruerer mening når de leker med 3D-materialet. Barna kom inn i et rom der de ble presentert for materialene og fikk lov til å leke fritt med dem en stund. Ved å observere leken ser man hvordan barnas utfordringer med materialene fører til meningskonstruksjoner, det vil si læringsprosesser. Konklusjonen er at mening oppstår gjennom prosesser som kombinerer barnas eksperimentelle bruk av materialer og samspill med andre barn. Gjennom kroppslige og selvvalgte aktiviteter med 3D-materialene konstruerte barna mening ved hjelp av sin kroppsliggjøring og ved hjelp av de fysiske og sosiale omgivelsene.
Design
Forfatteren planla og tilrettela ni situasjoner i en barnehage der to barn i alderen tre til fem år ble invitert inn i et rom for å leke med forskjellige slags materialer som forfatteren hadde lagt frem, som garn, leire, sand og papp. For å kunne studere hvordan barna konstruerte mening skrev forfatteren etterfølgende notater til situasjonene, som også ble videofilmet. De empiriske dataene ble analysert i NVivo, et dataprogram for kvalitativ dataanalyse.
Referanser
Fredriksen, B.C. (2011). ”Negotiating Grasp: Embodied Experience with Three-dimensional Materials and the Negotiations of Meaning in Early Childhood Education”. Oslo: Oslo School of Architecture and Design.
Oppdragsgiver
Norges forskningsråd