”Barnepass fram til 18 måneder: Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år”.

Studien har både et deskriptivt og et utforskende formål. Forfatterne ønsket å beskrive bruken av barnehageordninger i Norge og å undersøke sammenhengen mellom disse ordningene og språklige ferdigheter og mentale evner i femårsalderen.

Ti hovedfunn blir presentert i studien. For det første viser undersøkelsen at de fleste barn som blir passet utenfor hjemmet, innen de blir 18 måneder gamle blir passet i barnehage. Antall timer som 18 måneder gamle barn blir passet utenfor hjemmet, har økt fra 27 timer i gjennomsnitt i perioden 2001 til 2003 til 31 timer i gjennomsnitt i perioden 2007 til 2009. Studien viser at 52 prosent av femårige barnehagebarn går i kommunale barnehager. Valg av barnehagetype avhenger av mors utdanningsnivå. Hvilken alder barna har når de begynner i barnehage, varierer med foreldrenes språklige bakgrunn. Flere mødre med kort utdanning passer barnet hjemme til det er 18 måneder gammelt, enn mødre med lengre utdanning. Barn av mødre med kort utdanning som blir passet utenfor hjemmet, er oftere i familiebarnehage enn barn av mødre med lengre utdanning. En noe større andel barn med to norskspråklige foreldre blir passet utenfor hjemmet når de er 18 måneder, enn det som er tilfellet for barn i familier der ingen av foreldrene har norsk som morsmål. Forfatterne fant en liten sammenheng mellom gutter som blir passet i barnehage til de er 18 måneder, og både språkproblemer og atferdsvansker i femårsalderen. Dessuten ble det avdekket en liten sammenheng mellom atferdsvansker i femårsalderen og pass i barnehage mer enn 40 timer i uken. Forfatterne fant ingen sammenheng mellom barnehage og emosjonelle vansker i femårsalderen. Til slutt viser studien at mange av barna hadde dokumenterte utviklingsvansker eller økt risiko for å utvikle det i sitt første leveår. Det ble rapportert at knapt fem prosent av femåringene hadde fødselsskader, syndromer eller alvorlige medisinske problemer ved fødselen.

Forfatterne konkluderer med at effekten er liten i alle de påviste sammenhengene. Det er mulig at forskjellene i effekt skyldes at noen barn er mer sårbare enn andre når det gjelder tidspunktet for å begynne i barnehagen eller antall timer som blir tilbrakt utenfor hjemmet, og det kan også hende at kvaliteten på barnehagetilbudene kan forklare noen av forskjellene.

Dataene i studien bygger på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som ble ledet og administrert av Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo. Undersøkelsen er en omfattende spørreskjemaundersøkelse som samler data om mer enn 100 000 barn og deres mødre seks ganger i løpet av morens svangerskap og barnets tre første leveår. Utvalget i den aktuelle undersøkelsen består av svar som gjelder barnehageordningene, fra 60 028 mødre frem til barna deres ble 18 måneder, og fra 12 875 mødre til femåringer.

Schjølberg, S., Lekhal, R., Vartun, M., Helland, S.S. & Mathiesen, K.S. (2011). ”Barnepass fram til 18 måneder: Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år”. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.