“The Making of the Ordinary Child in Preschool”.

Formålet med studien er å undersøke hvordan førskolelærere og foreldre evaluerer barn når de har foreldresamtaler. Studien undersøker hvordan institusjonell orden former ”det alminnelige barnet” og hvordan førskolelærere og foreldre uttrykker sitt syn på og sine meninger om hvordan barn er og bør være når man skal opprettholde institusjonell orden.

Studien viser at den viktigste forventningen som stilles til barna, er at de skal ha sosial kompetanse. Slik forventning uttrykkes langt oftere enn forventninger om utdanning og læring. De institusjonelle forventningene og kravene som stilles til barna, varierer etter kjønn, og studien viser at når jenter bryter med normene, blir det bemerket i større grad enn om en gutt gjør det. Gutter som bryter med normene, får oppmerksomhet først når atferden blir oppfattet som problematisk eller aggressiv.

Studien bygger på 54 samtaler mellom førskolelærere og finske og svenske foreldre til i alt 62 barn. Alle samtalene ble tatt opp på bånd av førskolelærerne. Samtalene mellom de svenske deltakerne ble samlet inn i åtte barnehager i seks byer med 3 000 innbyggere i den minste byen og 160 000 innbyggere i den største. Samtalene varte i gjennomsnitt en time, men varierte i lengde fra 20 minutter til 1 ½ time. De 54 samtalene ble transkribert, og datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i en diskursanalytisk metode. Forfatterne tar utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk tese som sier at i interaksjon mellom mennesker vil kulturelle og tilgjengelige diskurser skape og bestemme retningen på handlingene, herunder kommunikasjon.

Alasuutari, M. & Markström, A-M. (2011). “The Making of the Ordinary Child in Preschool”. Scandinavian Journal of Educational Research, 55(5), 517-535.