”Med blicken på barnet – om olikheter inom förskolan som diskursiv praktik”.

Formålet med undersøkelsen var å synliggjøre hvordan barn blir skapt som subjekter når atferden deres undrer, bekymrer eller utfordrer det pedagogiske personalet, og hvilke muligheter eller begrensninger dette gir barna til å handle annerledes. Videre ønsket man å avdekke hvordan styring av barna og deres atferd blir uttrykt i spesialpedagogisk sammenheng i barnehagen.

I studien blir det identifisert forskjellige oppfatninger av barna som er med på å konstruere barna som multiple subjekter. Disse oppfatningene blir gruppert i barnet som voksende og klart for utvikling, barnet som styrt, barnet som transparent og målbart, barnet som trengende/krevende og barnet som trygt og rutinisert (dvs. at barnet er innlemmet i barnehagens rutiner og forstår dem). Det oppstår inkonsekvens i situasjoner da personalet ved hjelp av tale forsøker å skape rom for variasjon, men samtidig utfører diskursivt normaliserende handlinger ved hjelp av dokumentasjon og observasjon. Konklusjonen er at de diskursive praksisene som skildrer barna i barnehagen, medfører et visst spillerom for barna til å handle og være annerledes så lenge avvikene ikke er for tydelige eller i for stor grad bryter med barnehagens regler. Forfatteren ser tendenser til at en dokumentasjonskultur er i ferd med å vinne frem i barnehagen, og hun analyserer seg frem til at kulturen ved at den fremstår som å ha sannheten om barna og deres utvikling, begrenser barnas muligheter til å være annerledes. Barnas alder er ifølge forfatteren en vesentlig kategori når man skal forstå normaliseringen, siden personalet og spesialpedagogene uttrykker et barnesyn som sier at barna ut fra alderen skal ha nådd bestemte utviklingstrinn. Den normaliserende diskursen sameksisterer med en diskurs som gir plass til barnas ulikheter.

Datamaterialet består av to intervjuer med to spesialpedagoger samt opptak fra 13 samtaler mellom de to spesialpedagogene og pedagogisk personale. Forfatteren var ikke til stede ved samtalene, som i stedet ble tatt opp av spesialpedagogene. I tillegg består analysen av cirka 80 tekster om barn og dokumentasjon utarbeidet av eller til det pedagogiske personalet. Datamaterialet ble analysert ut fra en poststrukturalistisk analysestrategi inspirert av Foucault og Butler, og i analysen blir det lagt vekt på normer, makt, kunnskap og styring.

Palla, L. (2011). ”Med blicken på barnet – om olikheter inom förskolan som diskursiv praktik”. Malmö: Malmö högskola.