Formål
Formålet med studien er å undersøke hvordan førskolelærere i planleggingssamtaler snakker om og vurderer barn i barnehage med utgangspunkt i sin pedagogiske dokumentasjon. Videre blir det undersøkt hvordan førskolelærerne oppfatter pedagogisk dokumentasjon.
Resultat
Studien viser at førskolelærernes samtaler om barna i barnehagen har mange sider. Det sameksisterer forskjellige diskurser i førskolelærernes uttalelser om barna. Førskolelærerne snakker både ut fra en forståelse av barn som noen som har en identitet i seg selv, og av barn som noen som inntar de subjektposisjonene omgivelsene tilbyr. Selv om førskolelærerne veksler mellom de to forståelsene, har alle det til felles at de snakker om barna som kompetente. I førskolelærernes samtaler om barna diskuterer de hovedsakelig barnas kompetanse. Studien viser også at førskolelærerne nevner som et problem at dokumentasjonsøyeblikket er et moment der de risikerer å forstyrre barnas prosesser. På overordnet plan mener førskolelærerne at bruken av pedagogisk dokumentasjon i barnehagen har flere fordeler enn ulemper.
Design
Forfatteren var til stede ved i alt 26 planleggingssamtaler med en varighet på 1–1 ½ time. Samtalene fant sted i barnehager som er inspirert av Reggio Emilia-pedagogikken, og alle førskolelærerne hadde erfaring med pedagogisk dokumentasjon. Samtalene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert med utgangspunkt i verktøy fra Faircloughs kritiske diskursanalyse.
Referanser
Bjervås, L. (2011). ”Samtal om barn och pedagogisk dokumentation som bedömningspraktik i förskolan”. Göteborg: Göteborgs universitet.
Oppdragsgiver
Linnéuniversitetet