“Does Universally accessible child care protect children from late talking? Results from a Norwegian population-based prospective study”.

Formålet med studien er tredelt. For det første ønsket forfatterne å undersøke hvorvidt barn som går i barnehage de første tre årene av livet, har mindre risiko for å utvikle sen tale, når man kontrollerer for diverse variabler – blant annet barnets tidlige sosiale kommunikasjonsevner før det begynner i barnehage. Deretter skulle studien undersøke hvorvidt antall timer som barna tilbringer i barnehage de første tre årene, har sammenheng med sen taleutvikling i treårsalderen. Til slutt vil forfatterne undersøke potensielle kjønnsforskjeller i forhold til barnehageordninger og sen tale.

Studien viser at det ikke er sammenheng mellom barn som blir passet i barnehageordninger i ettårsalderen, og barn med sen taleutvikling. Studien viser imidlertid at barn som gikk i barnehage da de var halvannet år gamle, og barn som gikk i barnehage da de var tre år gamle, hadde signifikant mindre risiko for sen taleutvikling sammenlignet med barn som ikke hadde gått i barnehage: Færre barn som ble passet i formelle barnehageordninger, ble kategorisert med sen taleutvikling enn barn i uformelle barnepassordninger. Studien viser at barn som er i barnehagen på fulltid i treårsalderen, mer sannsynlig vil tilhøre gruppen av barn med vanlig språkutvikling enn barn som bare delvis deltar i barnehagen. De fleste barna var i uformelle tilsynsordninger i ettårsalderen, men ved halvannet år var 60 prosent i formelle barnehageordninger, og i treårsalderen var de fleste barna i formelle barnehageordninger. Totalt 4,6 prosent av barna som deltok, ble da de var 36 måneder gamle, vurdert å ha sen taleutvikling. Kjønnsforskjellen var markant: 6,5 prosent av guttene sammenlignet med 2,6 prosent av jentene hadde sen taleutvikling.

Dataene i undersøkelsen er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). MoBa ble satt i gang i 1999 ved å invitere gravide kvinner som fikk utført rutinemessig ultralyd i 17. uke, til å delta i studien ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse. Mer enn 100 000 kvinner deltok. Dataene ble samlet inn i 17., 22. og 30. uke av svangerskapet og da barnet var henholdsvis 6, 18 og 36 måneder gammelt. Dette datasettet ble i studien sammenholdt med registerdata fra det medisinske fødselsregisteret. I den aktuelle studien deltok det respondenter som hadde besvart alle de seks spørreskjemaene i 2009, noe 20 528 familier hadde. 609 av disse ble ekskludert fordi de hadde rapportert om barn med blant annet nedsatt hørsel, døvhet, cerebral parese eller indikasjoner på Downs syndrom eller ganespalte. Sen tale ble målt ut fra foreldrenes vurdering av sitt 36 måneder gamle barns evne til å snakke i hele setninger. Barn som av foreldrene ikke ble vurdert til å snakke i forholdsvis fullstendige setninger, ble kategorisert som barn med sen taleutvikling. Datamaterialet ble analysert i statistikkprogrammet SPSS.

Lekhal, R., Zachrisson, H.D., Wang, M.V., Schjølberg, S. & von Soest, T. (2011). “Does Universally accessible child care protect children from late talking? Results from a Norwegian population-based prospective study”. Early Child Development and Care, 181(8), 1007-1019.