Constructions of Girls in Preschool Parent-Teacher Conferences.

Formålet med studien var å undersøke hvordan kjønnsmønstre blir uttrykt i foreldresamtaler mellom foreldre og førskolelærere i svenske barnehager. Mer konkret ønsket forfatterne å undersøke hvordan jenter blir konstruert og posisjonert i samtalene. Forfatterne forsøker å svare på spørsmålet om hvilke posisjoneringer og typer femininitet som blir konstruert i samtalene om jenter i alderen tre til fem år.

Forfatterne presenterer tre overordnede kategorier som de finner i samtalene mellom foreldre og førskolelærere: 1) den alminnelige barnehagejenta, 2) den utfordrende og voldsomme jenta og 3) den ”jentete” jenta. Disse betegnelsene illustrerer forskjellige måter å beskrive jenter på og hvordan beskrivelser, karakteristikker og evalueringer av jenter blir konstruert. I samtaler som handler om den alminnelige barnehagejenta, legges det vekt på jentas kompetanse – for eksempel språklig kompetanse, læringskompetanse og sosial- og relasjonskompetanse. Disse kompetansene dekker blant annet evnen til å kle på seg selv, uttrykke seg presist, interessere seg for å lære og være sammen med andre barn. De sosiale kompetansene er dem som i størst grad blir uttrykt. I samtaler som handler om den utfordrende og voldsomme jenta, blir det snakket om jenter som bryter normene ved for eksempel å innta dominerende posisjoner eller leke med gutter. I denne kategorien snakkes det også om jenter som i grupper utfordrer den sosiale ordenen i barnehagen ved for eksempel å oppføre seg dårlig ved morgensamlingen. Den siste kategorien, den "jentete" jenta, er den eller de jentene som oppfører seg på en tradisjonell feminin måte i lekerelasjonene. De inngår nære vennskap og leker både individuelt og kollektivt med leketøy forbundet med jenter.

Det empiriske materialet består av samtaler tatt opp på bånd, mellom ti kvinnelige førskolelærere og tolv foreldre til i alt 15 jenter. Dataene ble samlet inn i åtte barnehager i Sør-Sverige, og samtalene varte i mellom 35 og 50 minutter. Forfatterne var ikke til stede ved samtalene, og det var derfor førskolelærerne som tok opp samtalene på bånd. Forfatterne analyserte materialet innenfor en diskursanalytisk ramme som legger vekt på språket og den rollen språket har i konstruksjonen av bestemte fortolkninger av den sosiale virkeligheten.

Markström, A-M. & Simonsson, M. (2011). “Constructions of Girls in Preschool Parent-Teacher Conferences”. International Journal of Early Childhood, 43(1), 23-41.