Formål
Formålet med studien er å bidra med kunnskap om barns start i barnehage med fokus på subjektivering fra et kjønnsperspektiv. Studien tar for seg barns overgang fra hjem til barnehage og særlig innkjøringsperioden i barnehagen. Med subjektivering forstås de prosessene da forskjellige posisjoner blir gjort tilgjengelig for barna, og forfatteren fokuserer på den måten ikke på hvert enkelt barn, men fremhever subjektiveringsprosessene: hvordan det i sosial interaksjon med førskolelærere og det pedagogiske miljøet blir skapt posisjoner til barna.
Resultat
Forfatteren beskriver i analysen tre særlige posisjoner som blir tilgjengelig for barna. Den første er barnet som trengende og styrt. Førskolelærerne mener barn i denne kategorien har stort behov for en nøkkelperson når de blir introdusert for barnehagen, og det gis mye omsorg til disse barna. Den andre posisjonen kan forstås som en motpol til den første kategorien og betegnes barnet som kompetent. Denne kategorien kommer fra at førskolelæreres holdning overfor barna også er preget av et syn som handler om at barna kan takle situasjoner uten hjelp fra de voksne. Den tredje posisjonen er anerkjennelse av gutter som noe eget. Forfatteren skriver at hun i mange situasjoner observerte en særlig følelsesmessig interaksjon mellom en førskolelærer og en bestemt gutt, Albin. For eksempel roste førskolelæreren Albin ofte og gav ham mye oppmerksomhet ved å beskrive ham som ”en skikkelig brannmann” og en ”sjarmør”. Situasjonene besto av den samme førskolelæreren og den samme gutten hver gang. I disse situasjonene fikk gutten mulighet til å innta posisjonen som ”en som skiller seg ut”. Forfatteren konkluderer med at den spesielle, positive oppmerksomheten som Albin får, kan tolkes som en utilsiktet idealisering av maskulinitet. Studiens resultater viser at kjønn har stor betydning i interaktive situasjoner, herunder samspillet mellom voksne og barn og mellom barn og den pedagogiske situasjonen. I undersøkelsen nevnes kjønn som en kategori som blir behandlet og aktualisert i de fleste, men ikke alle situasjoner.
Design
19 barn og fire førskolelærere i en barnehage ble observert i en periode på seks måneder. Alle barna hadde nettopp startet i barnehagen, og derfor var det med flere foreldre en del av tiden. Barna var mellom ett år og 18 måneder gamle, og gruppen besto av 15 jenter og fire gutter. Data ble samlet inn ved hjelp av observasjon og feltnotater.
Referanser
Månsson, A. (2011). ”Becoming a Preschool Child: Subjectification in Toddlers During Their Introduction to Preschool, from a Gender Perspective”. International Journal of Early Childhood, 43, 7-22.
Oppdragsgiver
Ikke oppgitt.