Innlemming av barnehagetilskuddet i det kommunale inntektssystemet.

Formålet med rapporten var å skaffe til veie et data- og analysegrunnlag for omleggingen av norske kommuners tilskuddssystem for barnehager, og herunder å finne den beste målestokken for hva som forklarer kommunenes utgifter til barnehagene, og å analysere variasjonene i barnehageutgifter kommunene imellom.

Rapporten viser at en modell for å endre barnehagetilskuddet slik at det kan inngå i det mellomkommunale inntektssystemet, ikke er økonomisk nøytral og derfor vil føre til en viss omfordeling mellom kommunene. Etterspørselen etter barnehageplasser i en kommune forklares primært med antall yrkesaktive kvinner i alderen 20 til 44 år og antall barn i alderen 1 til 5 år. Sekundært forklares etterspørselen også med foreldrebetaling, lønnsnivå, antall studerende i kommunen og antall barn mellom 3 og 5 år, mens en storbyvariabel ikke har noen signifikant innvirkning på etterspørselen. Utgiftene kan deles i kommunenes frivillige (ikke-objektive kriterier) og ufrivillige utgifter (objektive kriterier) og utgifter som ikke egner seg som standardmål. Siden rapporten ikke kan sette opp noen modell for alle objektive utgifter, blir det anbefalt en refusjonsmodell som i tillegg til de vanlige objektive kriteriene også inneholder en vurdering av etterspørselen etter barnehageplasser.

Studien bygger på opplysninger fra Statistisk sentralbyrå. Her inngår det data på kommunalt nivå og utgifter på barnehagenivå for private barnehager. Disse opplysningene er analysert økonometrisk, det vil si ved hjelp av økonomiske, statistiske og matematiske metoder og teorier.

Håkonsen, L., Lunder, T.E. og Løyland, K. (2010). Innlemming av barnehagetilskuddet i det kommunale inntektssystemet. Bø i Telemark: Telemarksforskning. (TF-rapport nr. 269).