Formål
Formålet med studien var å undersøke hvordan pedagogisk praksis var knyttet til nasjonalt skapte kulturelle betydninger og dermed til nasjonalstatens organisering. Dessuten ble det spurt hvilken betydning den nasjonale iboende praksisen har for å bestemme likheter og forskjeller, det vil si hvordan man skiller mellom det fellesskapet man er en del av, og det som er utenfor fellesskapet ("dem og oss").
Resultat
Studien viser at småbarnspedagogikk er knyttet til nasjonalstatens organisering. Det har ifølge Bourdieu betydning for den kulturelle kapitalens innhold og fordeling og dermed for de differensieringsmekanismene som forekommer. Differensieringsmekanismer blir tolket som den måten annerledeshet blir håndtert på. Studien fremstiller og analyserer barnet i fem forskjellige former: det sosiale, verbale barnet; det sosiale, emosjonelle barnet; det naturlige barnet (barnets uteliv i naturen); det kroppslig kontrollerte barnet; det lineære barnet (forestillingen om at barnet utvikler seg i samsvar med alderen). Det er i disse formene det nasjonale viser seg som en måte å skape sammenheng, harmoni og helhet på. Studien viser også at det nasjonale ikke eksplisitt gjøres til et spørsmål om etnisitet eller nasjonalstat. Den formen for nasjonalisme som kan observeres i hverdagen i en barnehage, kommer til syne i spørsmål om alder, om å bli gode venner og om å gi slipp på sinne og åpne for gleden.
Design
Datamaterialet består av feltnotater fra observasjoner i to barnehager. I tillegg ble i alt ni førskolelærere / barnehageassistenter / annet pedagogisk personale intervjuet. Medarbeiderne representerer en rekke ulike nasjonaliteter. Studien var en kultursosiologisk undersøkelse av pedagogikk som nasjonalstatlig fenomen supplert med en kultur-/sosialhistorisk betraktning. Den teoretiske rammen var inspirert av Bourdieus prakseologiske teori og Archers kritiske realisme.
Referanser
Larsen, V. (2010). Nationale praktikker i børnehaven: Om relationen mellem forskelsstrukturer i småbørnspædagogikken og en nationalstatsorganisering. Roskilde: Roskilde Universitet. Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning.
Oppdragsgiver
uoplyst