Børns perspektiver på sprogvurderinger i daginstitutioner.

Formålet med undersøkelsen var todelt. Undersøkelsen ønsket både å samle kunnskap om og erfaring med hvordan barneperspektivet kan trekkes inn i evalueringer og undersøkelser, og å belyse barnas opplevelse av språkvurderingssituasjonen i treårsalderen. Konkret ble det prøvd ut forskjellige innsamlingsmetoder, blant annet videoopptak, spørreskjemaer og miniintervjuer med barn i undersøkelsen.

Undersøkelsen konkluderer med at det å forene språkvurderingstestens lineære logikk og barnas assosiative logikk har sine utfordringer. Førskolelærerne balanserer mellom lydhørhet og responsivitet overfor barnas innspill og hensynet til testens validitet og pålitelighet. Jo bedre forberedt og jo mer rutinert førskolelæreren fremstår, desto mer sannsynlig er det at barnet opplever språkvurderingen på en positiv måte. Studien viser at videoopptak av språkvurderingssituasjonen gir de mest nyanserte og valide dataene og fungerer som det beste verktøyet for å undersøke barns opplevelser og perspektiver. I spørreskjemaene fungerer det best med åpne spørsmål, siden de får barna til å sette ord på situasjonen de nettopp har opplevd. Generelt sett opplever barna spørsmålene i spørreskjemaet og intervjuene som abstrakte.

Datamaterialet består av 20 videoopptak av språkvurderinger i seks barnehager fordelt på to kommuner. I tillegg inngår 18 barn og 18 førskolelæreres spørreskjemabesvarelser om språkvurderingssituasjonen og 18 intervjuer med barn som har deltatt i språklige oppfølgingsaktiviteter. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Bales’ IPA-verktøy (Interaction Process Analysis), som legger vekt på verbale og kroppslige handlinger i oppgaverelaterte situasjoner og på situasjonens sosioemosjonelle karakter.

Danmarks Evalueringsinstitut (2010). Børns perspektiver på sprogvurderinger i daginstitutioner. København: Danmarks Evalueringsinstitut.