”Vi började se barnen och deras samspel på ett nytt sätt”: Utveckling av samspelsdimensionen i förskolan, med hjälp av Pedagogisk Processreflektion.

Formålet med studien var å undersøke om det var mulig for personalet i barnehager å arbeide med dimensjoner for samspillet mellom barn og mellom barn og voksne ved hjelp av en modell for kompetanse- og virksomhetsutvikling kalt pedagogisk prosessrefleksjon. Modellen bygger på en blanding av PPT-samtaler og barnehagens praksis. Studien undersøkte dessuten om modellen kunne brukes til å styrke de ansattes profesjonalitet og barnas psykiske velvære og til å forbedre samspillklimaet i barnehagen.

Forskeren konkluderer med at samspillprosessene i barnehagen er vesentlige for barnehagebarnas psykiske velvære. Pedagogisk prosessrefleksjon kan brukes som modell til å styrke personalets profesjonalitet i forhold til arbeidet med barnas samspill, og kan brukes til å skape bedre samspill mellom barna. Forskeren oppdaget dessuten at det førte til bedre psykisk helse blant barna.

Forskeren har gjennomført fem samtaleforløp med utgangspunkt i pedagogisk prosessrefleksjon med ansatte i fem avdelinger i ulike svenske barnehager. Hun har hjulpet personalet med å reflektere over og forstå de aktuelle samspillprosessene blant barna på avdelingen og mellom barn og voksne. Med utgangspunkt i opptak av samtalene analyserer forskeren utviklingen i samtalene ut fra en hermeneutisk tilnærming for å få innsikt i hvordan den pedagogiske prosessrefleksjonen har påvirket arbeidet med barnas samspillprosesser.

Bygdeson-Larsson, K. (2010). ”Vi började se barnen och deras samspel på ett nytt sätt”: Utveckling av samspelsdimensionen i förskolan, med hjälp av Pedagogisk Processreflektion. Umeå: Umeå universitet, Institutionen för tillämpad utbildningsvetenskap, avhandling 36.