”Observation-based descriptions of social status in the pre-school”.

Formålet med studien var å utvikle en observasjonsbasert metode for å bedømme barns sosiale status i barnehagen og vurdere metodens anvendelighet.

Studien viste at metoden kan brukes til å beskrive barns sosiale plassering i barnehagen, og at de tre dimensjonene i sosiogrammet er uavhengige av hverandre og av de voksnes syn på barnet. Studien konkluderer derfor med at de tre dimensjonene gir unik kunnskap om barnet. Dessuten oppdaget forskerne at positiv og negativ kontakt mellom barna ikke var korrelert. Det var derfor ikke nødvendigvis et uttrykk for lav sosial status om et barn opplevde en forholdsvis stor grad av negativ kontakt med andre barn. Forskerne oppdaget også at det foregikk en utvikling av kontakten barna hadde med hverandre og mellom forskjellige aldersgrupper, og at denne kontakten inntil toårsalderen sannsynligvis ikke er uavhengig av førskolelærernes innflytelse. Alder er en faktor som påvirker et barns status barna imellom, men det er ikke nødvendigvis de eldste barna som er mest populære.

Studien bygger på 20 timers videoobservasjon av barns frie lek i en norsk barnehage. Observasjonene av 61 barn i alderen 11 til 61 måneder ble kategorisert etter barnas frivillige deltakelse i sosiale aktiviteter og interaksjon med andre barn. Ut fra dette ble det tegnet et sosiogram med følgende tre dimensjoner: sosialt fokus, sosial plassering (social centrality) og sosial aktivitet.

Martinsen, H., Nærland, T. og Vereijken, B. (2010). ”Observation-based descriptions of social status in the pre-school”. Early Child Development and Care, 180(9), 1231-1241.