Formål
Formålet med studien er å undersøke hvordan likhet i barnehagen blir behandlet i politisk og forvaltningsmessig sammenheng i fire kommuner. Den tar særlig for seg hvilke underliggende antakelser om likhet i barnehagen som kan utledes av kommunenes arbeid.
Resultat
Det er store forskjeller på både de kommunale nøkkelpersonenes uttalelser om likhet i barnehagene og på kvalitetsrapportenes benevnelse av fenomenet kommunene imellom. Dessuten varierer den betydningen som tilskrives arbeidet med likhet i barnehagen. Det er samtidig forskjell på hva kommunale nøkkelpersoner forteller om kommunalt arbeid med likhet i barnehagene på den ene siden, og hva som skrives om det i kvalitetsrapportene på den andre. De tynt befolkede kommunene ser likhet hovedsakelig som ensartethet mellom gutter og jenter, og de har oppdaterte planer for likhetstemaet, mens de store byene ikke har det. Til slutt kan likhet ifølge de spurte kommunale nøkkelpersonene økes gjennom kunnskap – en kunnskap som de mener personalet i barnehagene mangler.
Design
Undersøkelsen består av to deler: en tverrsnittsundersøkelse av kommunale nøkkelpersoners synspunkter samt en dokumentstudie med utgangspunkt i kommunale kvalitetsrapporter. Forskeren kombinerer to tilnærminger. Det ble gjennomført fire halvstrukturerte intervjuer ansikt til ansikt og telefonintervjuer av 20–45 minutters varighet med fem kommunale nøkkelpersoner fra henholdsvis to byer i tynt befolkede kommuner og to større byer. I tillegg ble det samlet inn kommunale kvalitetsrapporter, og til slutt sammenlignet undersøkelsen de to datakildenes måte å behandle likhet på.
Referanser
Edström, C. (2009). Lite vid sidan om den kommunala ordningen. I. Wernersson (red) Genus i förskola och skola: Förandringer i policy, perspektiv och praktik. Göteborg: Göteborgs Universitet. S. 43-49.
Oppdragsgiver
Studien er en del av et større prosjekt som er støttet av den svenske Vetenskapsrådets Utbildingsvetenskapliga Kommité.