Omsorg for socialt udsatte børn: En analyse af pædagogers kompetencer og pædagogiske arbejde med socialt udsatte børn i daginstitutioner.

Avhandlingen er en del av HPA-prosjektet. Prosjektet behandler to analysestrategiske forskningsspørsmål: På hvilke måter er det praktiske pedagogiske arbeidet organisert når det gjelder sosialt utsatte barn i barnehagen? Hvordan blir den faglige kompetansen anvendt i arbeidet med sosialt utsatte barn i barnehagen? Prosjektets problemformulering spør: "Hvilke problemer og utfordringer mener fagpersonene gjelder for det pedagogiske arbeidet med sosialt utsatte barn i barnehagen?"

Studien viser at det overordnet kan identifiseres tre typer barnehager når man legger vekt på å sirkle inn hvilke måter det pedagogiske arbeidet er organisert på i forhold til sosialt utsatte barn: 1) barnehager der fagpersonene ikke opplever å ha noen sosialt utsatte barn i sin pedagogiske praksis, 2) barnehager der fagpersonene mener at de har både "alminnelige, velfungerende barn", en stor gruppe sosialt utsatte barn og en gruppe barn som befinner seg i gråsonen – det vil si barn som på ulike tidspunkt påkaller seg fagpersonenes bekymring, og 3) barnehager der fagpersonene mener at de hovedsakelig har sosialt utsatte barn i sin praksis, og der selve det pedagogiske arbeidet er bygd opp og tilrettelagt rundt dette.

Videre viser studien at fagpersonene skiller mellom at alminnelige barn gjennom sitt liv i barnehagen skal lære noe om lek, læring og utvikling i relasjon til andre, og at sosialt utsatte barn stiller særlige krav til at fagpersonene må gi omsorg i barnehagens hverdag. I avhandlingens analyse går det frem at man kan skille mellom synlig (sosialpolitiske lover og vedtak) og usynlig innsats i organiseringen av det pedagogiske arbeidet med sosialt utsatte barn. En av avhandlingens sentrale konklusjoner er at det går tydelig frem at fagpersonenes kunnskap om barn, herunder også om sosialt utsatte barn, er bundet til og utviklet gjennom fagpersonenes deltakelse i praksis.

Avhandlingen har en etnografisk tilnærming med intervjuer, observasjon og fokusgruppeintervjuer.

Det empiriske grunnlaget består av metodiske intervjuer med og observasjoner av fagpersonene i fire barnehager fordelt på to forskjellige kommuner i Danmark. Det ble gjennomført intervjuer med alle fagpersonene i de fire barnehagene. Intervjuene har vært halvstrukturerte og bygd på praksisportretter. I tillegg ble det gjort fokusgruppeintervjuer med utgangspunkt i et kasus.

Petersen, K. E. (2009). Omsorg for socialt udsatte børn: En analyse af pædagogers kompetencer og pædagogiske arbejde med socialt udsatte børn i daginstitutioner. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet.