Formål
Det overordnede målet med undersøkelsen er å belyse hvorvidt familiebarnehagene som samfunnsinstitusjon kan være med på å bryte den negative sosiale arven. Konkret stilles det spørsmål om hvorvidt hverdagslivet og arbeidet med innsats, læring og læreplaner i familiebarnehagene med andre ord kan gjøre en positiv forskjell for utsatte barn og fremme deres livsmuligheter sett i et læringsperspektiv.
Resultat
En del vanskeligheter må overvinnes for at familiebarnehagene skal kunne gjøre positiv forskjell for utsatte barn. Visse dagpleiere har tendens til å se individuelt og kompenserende på barnets "feil og mangler" fremfor å innta en mer innovativ, ressursstyrkende og læringsorientert innfallsvinkel i et samfunnsperspektiv. Dagpleierne mangler kunnskap om utsatthet og ønsker seg kurs og nettverk, men mange klarer likevel å karakterisere utsatte barn. Førskolelærerne i familiebarnehager uttaler oftere enn dagpleierne at de har utsatte barn, og de arbeider i større grad etter læreplaner. De fleste mener deres innsats har innvirkning både nå og senere. Til slutt betraktes familiebarnehagenes vilkår som både hemmende og fremmende, siden et lite miljø med få barn kan skape ro og rom for utsatte barn, men også minske profesjonaliteten og samarbeidet mellom dagpleierne.
Design
Dette er en studie med kombinerte metoder med både kvantitative og kvalitative forskningsverktøy – herunder etnografiske bestanddeler – om familiebarnehagenes dagpleiere (tilsvarer omtrent dagmamma) og førskolelæreres oppfatninger av temaer knyttet til sosialt utsatte barn.
Spørreskjemaer ble fylt ut av et representativt utvalg danske dagpleiere og førskolelærere i familiebarnehager. En gruppe familiebarnehagerespondenter herfra deltok deretter i gruppeintervju og etterpå i et strukturert intervju med forskeren i den aktuelle familiebarnehagen. Familiebarnehagen ble samtidig observert, og til slutt ble det gjennomført avsluttende gruppeintervjuer.
Referanser
Jensen, B. (2009). Udsatte børn i dagplejen: en undersøgelse af viden, hverdagsliv og udviklingsmuligheder. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.
Oppdragsgiver
Studien er finansiert av A-kassen og fagforeningen FOA, Fag og Arbeid.