Socialt udsatte børn i dagtilbud – indsats og effekt. Sammenfattende rapport.

Rapporten beskriver type og omfang av innsats rettet mot utsatte barn i barnehage, og undersøker utformingen og effekten av innsatsen og metodene i praksis. Den oppsummerende rapporten dekker tre delundersøkelser som hver har tatt for seg utsatte barn på forskjellige nivåer, dvs. fra det overordnede, planleggende kommunale nivået og ned til den konkrete praksisen i barnehagene.

I stort sett alle kommunene er det utarbeidet en sammenhengende barne- og ungdomspolitikk, og mange kommuner legger særlig vekt på innsatsen overfor sosialt utsatte barn og unge, som hovedsakelig blir definert ut fra at de kommer fra sosialt svake miljøer. Kommunenes barnepolitikk prioriterer romslighet og inkludering av de sosialt utsatte barna i normalmiljøet. Som konsekvens av dette ser vi en trend mot at det legges vekt på forebyggende innsats i barnehagene som er rettet mot henholdsvis barnegruppen som helhet og de utsatte barnas foreldre. Dette skjer ut fra forståelsen av at barnets problemer må betraktes kontekstuelt heller enn med det tradisjonelle fokuset på de enkelte barna og en innsats rettet mot hvert enkelt barn. Alle initiativene peker i retning av en økende profesjonalisering av førskolelærernes arbeid, en realisering av en annerledes innsats og et ønske om å styrke den tidlige innsatsen. Utviklingen er i stor grad båret frem av statlige fondsmidler. Halvparten av landets kommuner mottar dermed statlige fondsmidler til nyutvikling av området. Parallelt med denne utviklingen er det imidlertid fremdeles den tradisjonelle ordningen som er oftest i bruk, med førskolelærere som støtter hvert enkelt barn, og ressurser som blir tildelt ved at fagpersonene individualiserer og fremhever barnas problemer i stedet for utviklingsmulighetene og ressursene deres. Det er med andre ord fortsatt innsatsen overfor enkelte barn med tanke på å hjelpe problematferden eller kompensere for manglende utvikling, som i praksis har høyest politisk prioritering (70 prosent av kommunene).

Studien bruker kombinerte metoder (kvantitativ og kvalitativ datainnsamling). Datainnsamlingen bygger på intervjuer, spørreskjemaundersøkelser, skrivebordsanalyse av aktuelle dokumenter og strategier, observasjoner og litteraturanalyser.

Mehlbye, J. et al. (2009). Socialt udsatte børn i dagtilbud – indsats og effekt. Sammenfattende rapport. København: Indenrigs- og Socialministeriet, Anvendt KommunalForskning.

Mehlbye, J., & Jensen, B. (2009). Indsatsen over for socialt udsatte børn i dagtilbud: Teori og praksis i landets kom-muner. København: AKF, Anvendt KommunalForskning.

Nielsen, H., & Thorgaard, T. (2009). Indsatsen over for socialt udsatte børn i dagtilbud: Casestudier i ti kommuner - delrapport 2. København: AKF.