Formål
Studiens formål er å undersøke hvilke konsekvenser nyere diskurser om barn og barnehager kan få for profesjonell praksis og barns mulighet for deltakelse og læring i barnehagen når betydningen skal utformes og materialiseres innenfor en kommunal kontekst.
Resultat
Undersøkelsen viser et komplekst bilde av hvordan nyliberale individsyn og new public management virker inn på barnehagens hverdag, for eksempel ved å peke på at det som skulle være en "fri" barnehage der barna kunne navigere etter lyst, viser seg å bli opplevd som begrensende og etterlater noen av barna "i fri flyt", samt at de økende administrative kravene til førskolelærere gjør at det i større grad er barnehageassistentene som overtar den daglige driften i barnehageavdelingen. Det blir problematisert at foreldrenes tilfredshet tillegges høyere vekt enn de kvalitetskravene som personalet i barnehagen kunne forventes å stille ut fra sin erfaring og fagkunnskap.
Design
Studien er en etnografisk feltstudie der forskeren ved hjelp av diskursanalyse har sirklet inn feltet omkring barnehagen. Dataene består av et dokument fra Trondheim kommune, observasjoner av personalet og barn fra tre til fem år i to avdelinger av barnehagen, samt intervjuer med barn og personale.
Referanser
Seland, M. (2009). Det moderne barn og den fleksible barnehagen en etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet. Trondheim: Norsk senter for barneforskning, NTNU.
Oppdragsgiver
Denne studien er en del av prosjektet "Det moderne barn og det fleksible arbeidsmarked. Institusjonalisering og individualisering av barn i lys av endringer i velferdsstaten", som er utviklet av Norsk senter for barneforskning (NOSEB) og Institutt for sos