Barnehagen som arena for sosial utvikling - en pilotstudie In FoU i praksis (pp. 275-284).

Pilotstudien er en del av en longitudinal utviklingsstudie av barns sosiale utvikling, igangsatt av det norske Atferdssenteret. Målet med pilotstudien er å identifisere potensielle indikatorer ved barnehagen som kan ha betydning for de yngste barnas (ett–fire år) sosiale utvikling. De potensielle indikatorene ble identifisert ved hjelp av nyere småbarns- og barnehageforskning, og følgende områder viste seg å kunne være relevante: barnehagens sosiale miljø, personalets kvalitetsforståelse, barnehagens fysiske miljø, barnehagens organisering og strukturering av tid, barnegruppens organisering, barnehagepersonalets kompetanse og barnehagens organisatoriske klima.

Studien konkluderer med at det var vanskelig å komme frem til potensielt betydningsfulle indikatorer med tilstrekkelig statistisk spredning. Bare 20 av de 89 spørsmålene i pilotskjemaet oppfylte det spredningskriteriet som var satt opp for undersøkelsen. Likevel frembrakte pilotstudien verdifulle erfaringer når det gjelder utarbeidelse av indikatorer og metodologiske vurderinger. Resultatene støtter i høy grad de teoretiske perspektivene som danner grunnlag for indikatorvalget. Studien har identifisert indikatorer for strukturelle kvaliteter, barns handlemuligheter og personalets forutsetninger. Disse er: støyforhold, barnegruppens sammensetning, barnegruppens alderssammensetning, antall barn i gruppen, pedagogisk normering, barnehagens størrelse og organisering, barnehagens struktur (dagsrytme og ukeplan), barnas tilgang til ulike rom, lekemiljøer, leketøy og materialer, personalets barnesyn, barnehagens bruk av vikarer, gjennomtrekk i personalet og personalets kompetanse.  Den største spredningen forekom i forbindelse med strukturelle kvaliteter som barnehagens størrelse, barnegruppens alderssammensetning, antall barn, antall ansatte og barnehagenes organisering av tid og rom. Forhold som barnas tilgang til forskjellige typer rom, leker og materialer varierte også noe mellom barnehagene. Mer konkret var resultatene som følger: I relasjon til barnehagens fysiske miljø var de lekene som var ført opp i spørreskjemaet, tilgjengelige for barna til enhver tid i bare ti av barnehagene. Når det gjelder barnehagens organisering og strukturering av tid, var det i halvparten av barnehagene utelukkende førskolelærerne som bestemte tidspunktet for måltidene.

Undersøkelsen bruker kombinerte metoder (kvantitativ og kvalitativ datainnsamling) som består av henholdsvis spørreskjemaundersøkelse, utdypende intervjuer og vignett-/kasusmetode.

Martinsen, M. T.; Moser, T.; Janson, H.; Nærde, A. (2009). Barnehagen som arena for sosial utvikling - en pilotstudie In FoU i praksis (pp. 275-284) Oslo: Tapir Akademisk Forlag.